Hopp til innhold

Al Jolson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Al Jolson
FødtAsa Yoelson
26. mai 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Seredžius (Kovensky Uyezd, Guvernementet Kovno, Det russiske keiserdømmet)
Død23. okt. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
San Francisco (USA)[5][6]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, sanger, jazzmusiker, teaterskuespiller, komiker, låtskriver Rediger på Wikidata
EktefelleRuby Keeler (19281940)
SøskenHarry Jolson
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
USA
GravlagtHillside Memorial Park
Medlem avTemple Israel of Hollywood[7]
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
PseudonymAl Jolson
SjangerVaudeville, standardrepertoar, blues
InstrumentVokal
Aktive år18981950
PlateselskapDecca Records, Victor
Nettstedhttp://www.jolson.org/
IMDbIMDb

Al Jolson (født Asa Yoelson; 26. mai 1886 i Srednik i guvernementet Kovno i Det russiske keiserdømmet - det sted som nå er Seredžius i Litauen, død 23. oktober 1950 i San Francisco i California) var en amerikansk sanger og skuespiller. Han var jødisk familie som utvandret til USA fra tsarens Russland.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Al Jolson (til høyre) og den amerikanske presidenten Calvin Coolidge i 1924.
Al Jolson i karakteristisk «blackface»-framtoning i filmen Rhapsody in Blue fra 1945.[8] Mange har i ettertid kritisert karikert «negersminke» som uttrykk for datidens ekstreme rasisme. Andre har påpekt at svartmalte ansikter var en teaterkovensjon innen minstrel-sjangeren, og at Jolson støttet svarte artister mer enn de fleste av hans hvite kolleger gjorde.[trenger referanse]

Jolson kom til USA som barn og sang i en synagoge der hans far var kantor. I Washington D.C. begynte han og broren Hirsch begynte å opptre i vaudeville-forestillinger. Først var han innom sirkus, og senere svertet han ansiktet og opptrådte på kaféer for svarte og i varietéer.

Jolson ble kjent for sine komiske innslag, teatralske framførelser av sentimentale sanger og bruken av «blackface», svartmalt ansikt med lyse klovnelepper. Artister i de populære minstrel-showene hadde siden 1830-tallet parodiert afroamerikanere når de framførte «negermusikk» for et hvitt publikum i USA, og Jolson opptrådte i denne typen karikert teatersminke i sangnumre gjennom hele sin karriere, som startet på Broadway med oppsetningen La belle paree på Winter Garden (1911), og sluttet med Hold on to your hats (1941).

Filmkarrieren tok for alvor av med hovedrollen i Jazz-sangeren, i 1927, verdens første lydfilm som fikk en oppfølger med The singing fool året etter, der han fremførte storhiten «Sonny boy».[trenger referanse] Jolson populariserte en rekke melodier som George Gershwins Swanee og I'm sitting on top of the world og satte stadig salgsrekorder hva angikk platesalg. Han ble også radiostjerne gjennom The Al Jolson Show (1933–49). Under andre verdenskrig reiste han som en av de første Hollywood-stjerner verden over og underholdt amerikanske tropper. Etter en periode med inaktivitet havnet han igjen i rampelyset i 1946 med den biografiske filmen The Jolson story hvor han ble spilt av Larry Parks, men Jolson selv dubbet sangstemmen. Formelen ble gjentatt igjen i 1949 med filmen Jolson sings again.

Jolson var gift med den kanadiskfødte skuespilleren og danseren Ruby Keeler (1909–1993) fra 1928 til 1940.

Under den andre verdenskrig og Koreakrigen turnerte Jolson for å styrke kampmoralen blant amerikanske soldater. For sin patriotiske innsats mottok Jolson den amerikanske «Medal of Merit» like før han døde i 1950.[trenger referanse]

Jolson har tre stjerner på Hollywood Walk of Fame, har figurert på et amerikansk frimerke og gitt navn til Al Jolson WayManhattan. Jolson: the musical, en musikal om sangartisten, gikk på West End, London i 1995.

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Al-Jolson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID cad21d80aadf4d1f8ed2f888093bfffc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.jewishvirtuallibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ besøkt 13. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Al Jolson i «blackface»-sminke synger Swanee i Rhapsody in Blue 1945

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Barrie Anderton: Sonny Boy! The World of Al Jolson. Jupiter Books, London 1975.
  • Michael Freedland: Jolie. The Al Jolson Story. 2. Auflage. 1985.
  • Herbert G. Goldman: Jolson: The Legend Comes to Life. Oxford University Press, Oxford 1989.
  • Richard Grudens: When Jolson was King: Sittin’ on Top of the World. Celebrity Profiles Publishing, Stonybrook, NY 2006.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]