Al Jolson
| Al Jolson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Asa Yoelson 26. mai 1886[1][2][3][4]  Seredžius (Kovensky Uyezd, Guvernementet Kovno, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 23. okt. 1950[1][2][3][4] (64 år) San Francisco (USA)[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, sanger, jazzmusiker, musiker, teaterskuespiller, komiker, plateartist, låtskriver | ||
| Ektefelle | Ruby Keeler (1928–1940) | ||
| Søsken | Harry Jolson | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet USA | ||
| Gravlagt | Hillside Memorial Park | ||
| Medlem av | Temple Israel of Hollywood[7] | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Al Jolson | ||
| Sjanger | Vaudeville, standardrepertoar, blues | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1898–1950 | ||
| Plateselskap | Decca Records, Victor | ||
| Nettsted | http://www.jolson.org/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Al Jolson (født Asa Yoelson; 26. mai 1886 i Srednik i guvernementet Kovno i Det russiske keiserdømmet - det sted som nå er Seredžius i Litauen, død 23. oktober 1950 i San Francisco i California) var en amerikansk sanger og skuespiller. Han var jødisk familie som utvandret til USA fra tsarens Russland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jolson kom til USA som barn og sang i en synagoge der hans far var kantor. I Washington D.C. begynte han og broren Hirsch begynte å opptre i vaudeville-forestillinger. Først var han innom sirkus, og senere svertet han ansiktet og opptrådte på kaféer for svarte og i varietéer.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Jolson ble kjent for sine komiske innslag, teatralske framførelser av sentimentale sanger og bruken av «blackface», svartmalt ansikt med lyse klovnelepper. Artister i de populære minstrel-showene hadde siden 1830-tallet parodiert afroamerikanere når de framførte «negermusikk» for et hvitt publikum i USA, og Jolson opptrådte i denne typen karikert teatersminke i sangnumre gjennom hele sin karriere, som startet på Broadway med oppsetningen La belle paree på Winter Garden (1911), og sluttet med Hold on to your hats (1941).
Filmkarrieren tok for alvor av med hovedrollen i Jazz-sangeren, i 1927, verdens første lydfilm som fikk en oppfølger med The singing fool året etter, der han fremførte storhiten «Sonny boy».[trenger referanse] Jolson populariserte en rekke melodier som George Gershwins Swanee og I'm sitting on top of the world og satte stadig salgsrekorder hva angikk platesalg. Han ble også radiostjerne gjennom The Al Jolson Show (1933–49). Under andre verdenskrig reiste han som en av de første Hollywood-stjerner verden over og underholdt amerikanske tropper. Etter en periode med inaktivitet havnet han igjen i rampelyset i 1946 med den biografiske filmen The Jolson story hvor han ble spilt av Larry Parks, men Jolson selv dubbet sangstemmen. Formelen ble gjentatt igjen i 1949 med filmen Jolson sings again.
Jolson var gift med den kanadiskfødte skuespilleren og danseren Ruby Keeler (1909–1993) fra 1928 til 1940.
Under den andre verdenskrig og Koreakrigen turnerte Jolson for å styrke kampmoralen blant amerikanske soldater. For sin patriotiske innsats mottok Jolson den amerikanske «Medal of Merit» like før han døde i 1950.[trenger referanse]
Jolson har tre stjerner på Hollywood Walk of Fame, har figurert på et amerikansk frimerke og gitt navn til Al Jolson Way på Manhattan. Jolson: the musical, en musikal om sangartisten, gikk på West End, London i 1995.
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1927 – Jazz-sangeren
- 1928 – Den syngende narr
- 1929 – Si det med sang
- 1930 – Med pauker og trompeter
- 1933 – Hurra, jeg er en tramp!
- 1934 – Wonder Bar
- 1935 – Casino de Paris
- 1939 – Rosen fra Broadway
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Al-Jolson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID cad21d80aadf4d1f8ed2f888093bfffc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jewishvirtuallibrary.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 13. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Al Jolson i «blackface»-sminke synger Swanee i Rhapsody in Blue 1945
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barrie Anderton: Sonny Boy! The World of Al Jolson. Jupiter Books, London 1975.
- Michael Freedland: Jolie. The Al Jolson Story. 2. Auflage. 1985.
- Herbert G. Goldman: Jolson: The Legend Comes to Life. Oxford University Press, Oxford 1989.
- Richard Grudens: When Jolson was King: Sittin’ on Top of the World. Celebrity Profiles Publishing, Stonybrook, NY 2006.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Al Jolson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Al Jolson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Al Jolson på Internet Movie Database
- (sv) Al Jolson i Svensk Filmdatabas
- (da) Al Jolson på Filmdatabasen
- (fr) Al Jolson på Allociné
- (en) Al Jolson på AllMovie
- (en) Al Jolson hos Turner Classic Movies
- (en) Al Jolson hos The Movie Database
- (en) Al Jolson hos Internet Broadway Database
- (en) Al Jolson på Apple Music
- (en) Al Jolson på Discogs
- (en) Al Jolson på MusicBrainz
- (en) Al Jolson på Spotify
- (en) Al Jolson på Last.fm
- (en) Al Jolson på Genius — sangtekster
- (en) Al Jolson på AllMusic
- parlorsongs.com har en lengre biografi med bilder og filmplakater
- «The Al Jolson Society» har artikler, bilder og lydklipp
- pbs.org Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine.