Al Jolson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Al Jolson
Al Jolson - publicity.JPG
Født26. mai 1886[1][2][3][4]
Seredžius
Død23. oktober 1950[1][2][3][4] (64 år)
San Francisco[5][6]
Gravlagt Hillside Memorial Park Cemetery
Ektefelle Ruby Keeler (1928–1940)
Utdannet ved Cardinal Gibbons School
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skuespiller, filmskuespiller, sanger, jazzmusiker, musiker, teaterskuespiller, komiker
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, USA
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Al Jolson
Sjangervaudeville, tradisjonell pop, blues
Instrumentvokal
Aktive år1898–
PlateselskapDecca Records, Victor
Nettstedhttp://www.jolson.org/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Al Jolson på Commons

Al Jolson (født Asa Yoelson; 26. mai 1886 i Srednik i guvernementet Kovno i Russland - det sted som nå er Seredžius i Litauen, død 23. oktober 1950 i San Francisco i California) var en amerikansk jødisk sanger og skuespiller.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Al Jolson (til høyre) og den amerikanske presidenten Calvin Coolidge i 1924.
Al Jolson i karakteristisk «blackface»-framtoning i filmen Rhapsody in Blue fra 1945.[7] Mange har i ettertid kritisert karikert «negersminke» som uttrykk for datidens ekstreme rasisme. Andre har påpekt at svartmalte ansikter var en teaterkovensjon innen minstrel-sjangeren, og at Jolson støttet svarte artister mer enn de fleste av hans hvite kolleger gjorde.[trenger referanse]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jolson kom til USA som barn og sang i en synagoge der hans far var kantor. I Washington D.C. begynte han og broren Hirsch begynte å opptre i vaudeville-forestillinger. Først var han innom sirkus, og senere svertet han ansiktet og opptrådte på kaféer for svarte og i varietéer.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Jolson ble kjent for sine komiske innslag, teatralske framførelser av sentimentale sanger og bruken av «blackface», svartmalt ansikt med lyse klovnelepper. Artister i de populære minstrel-showene hadde siden 1830-tallet parodiert afroamerikanere når de framførte «negermusikk» for et hvitt publikum i det rasistiske USA, og Jolson opptrådte i denne typen karikert teatersminke i sangnumre gjennom hele sin karriere, som startet på Broadway med oppsetningen La belle paree på Winter Garden (1911), og sluttet med Hold on to your hats (1941).

Filmkarrieren tok for alvor av med hovedrollen i Jazz-sangeren, i 1927, verdens første lydfilm som fikk en oppfølger med The singing fool året etter, der han fremførte storhiten «Sonny boy».[trenger referanse] Han utga også de filmbiografiske The Jolson story (1946) med melodien Yankee doodle dandy, samt filmen Jolson sings again (1949). Jolson populariserte en rekke melodier som George Gershwins Swanee og I'm sitting on top of the world og satte stadig salgsrekorder hva angikk platesalg. Han ble også radiostjerne gjennom The Al Jolson Show (1933–49).

Jolson var gift med den kanadiskfødte skuespilleren og danseren Ruby Keeler (1909–1993) fra 1928 til 1940.

Under den andre verdenskrig og Koreakrigen turnerte Jolson for å styrke kampmoralen blant amerikanske soldater. For sin patriotiske innsats mottok Jolson den amerikanske «Medal of Merit» like før han døde i 1950.[trenger referanse]

Jolson har tre stjerner på Hollywood Walk of Fame, har figurert på et amerikansk frimerke og gitt navn til Al Jolson Way på Manhattan. Jolson: the musical, en musikal om sangartisten, gikk på West End, London i 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Al Jolson, biography/Al-Jolson
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124040750
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Al Jolson, cad21d80aadf4d1f8ed2f888093bfffc
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/biography/jolson.html
  7. ^ Al Jolson i «blackface»-sminke synger Swanee i Rhapsody in Blue 1945

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barrie Anderton: Sonny Boy! The World of Al Jolson. Jupiter Books, London 1975.
  • Michael Freedland: Jolie. The Al Jolson Story. 2. Auflage. 1985.
  • Herbert G. Goldman: Jolson: The Legend Comes to Life. Oxford University Press, Oxford 1989.
  • Richard Grudens: When Jolson was King: Sittin’ on Top of the World. Celebrity Profiles Publishing, Stonybrook, NY 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Al_Jolson&oldid=19811118»