Al Jolson
| Al Jolson Asa Yoelson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mai 1886 Seredžius, Litauen | ||
| Død | 23. oktober 1950 (64 år) San Francisco, California, USA San Francisco | ||
| Gravlagt | Hillside Memorial Park Cemetery | ||
| Ektefelle | Ruby Keeler (1928–1940) | ||
| Utdannet ved | Cardinal Gibbons School | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, komiker, sanger | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, USA | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Vaudeville Pop standard Jazz Pop | ||
| Aktive år | 1897–1950 | ||
| Plateselskap | Victor, Columbia, Little Wonder, Brunswick, Decca | ||
| Nettsted | The Al Jolson Society | ||
| IMDb | IMDb | ||
Al Jolson (født Asa Yoelson 26. mai 1886 i Seredžius i Litauen, død 23. oktober 1950 i San Francisco i California) var en amerikansk jødisk sanger og skuespiller, i sin tid benevnt «The world's greatest entertainer».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Jolson flyttet med familien til Washington D.C. (1894), og ble (med broren Hirsch) med i vaudeville, der han ble kjent for sin komedie og bruk av sitt berømte afrikansk-imiterende «blackface». Dette brukte han gjennom hele sin karriere, som startet på Broadway med oppsetningen La belle paree på Winter Garden (1911), og avsluttet med Hold on to your hats (1941). Filmkarriere startet med hovedrollen i den første lydfilm, The jazz singer (1927), oppfulgt i The singing fool (1928) der han fremførte storhit'en «Sonny boy». Han utga også de filmbiografiske The Jolson story (1946) med melodien Yankee doodle dandy, samt filmen Jolson sings again (1949) som revitaliserte hans berømmelse. Jolson populariserte en rekke melodier som George Gershwins Swanee og I'm sitting on top of the world og satte stadig salgsrekorder hva angikk platesalg . Han var også stjerne innen kringkastingen, gjennom The Al Jolson Show (1933–49).
Jolson var forøvrig en tid gift med kanadiskfødte artisten Ruby Keeler. For sitt moraloppbyggende arbeid under den andre verdenskrig og i Koreakrigen fikk patrioten Jolson den amerikanske «Medal of Merit» (1950), rett før sin død. Han har tre stjerner på Hollywood Walk of Fame, har figurert på amerikansk frimerke; man finner «Al Jolson Way» på Manhattan, og hans karriere gjenoppleves i oppsetninger som Jolson: the musical gikk på West End, London (1995).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Al Jolsons profil på Internet Movie Database
- (sv) Al Jolsons profil i Svensk Filmdatabas
- (en) Al Jolsons profil på AllMovie
- parlorsongs.com har en lengre biografi med bilder og filmplakater
- «The Al Jolson Society» har artikler, bilder og lydklipp
- pbs.org
|
