Adolf Wilhelm Hermann Kolbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Adolf Wilhelm Hermann Kolbe
Hermann Kolbe.jpg
Født 27. september 1818
Elliehausen
Død 25. november 1884
Leipzig
Alma mater Philipps-Universität Marburg, Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgradsveileder Robert Wilhelm Bunsen
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Royal Society, Det saksiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst

Adolf Wilhelm Hermann Kolbe (født 27. september 1818 i Göttingen, død 25. november 1884 i Leipzig, var en tysk kjemiker.

I 1851 ble han professor ved Philipps-Universität Marburg og i 1865 ved Universitetet i Leipzig. Kobles arbeider faller hovedsakelig inn under organisk kjemi. Blant de tidligere kan nevnes hans studier av klors virkning på karbondisulfid, av nitrilene (et arbeid påbegynt sammen med Edward Frankland under et besøk i London 1845-47) og av splitting av organiske syrer med elektrisk strøm, samt metoden for å fremstille syrer med høyere karboninnhold fra alkoholradikalenes cyanforbindelser (d.v.s. nitriler).

I 1873 oppfant han en enkel metode å fremstille salisylsyre fra fenol og kullsyre, og syrens antiseptiske egenskaper oppdaget han i 1874. Gjennom å se de organiske syrene som substitusjonsderivater av kullsyre la Kolbe, egentlig allerede før Friedrich August Kekulé von Stradonitz, grunnlaget for dennes teori om karbonets firatomighet.[klargjør] Kolbe holdt fast ved Berzelius’ teori om koblede radikaler og opptrådte med stor forbitrelse mot den såkalte moderne kjemien.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]