Hopp til innhold

Adolf Bertram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Bertram
FødtAdolf Johannes Bertram
14. mars 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hildesheim[5][2]
Død6. juli 1945[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Jánský vrch[5]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1881–), politiker, katolsk biskop (1906–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Wrocław (1930–1945)
  • Cardinal in pectore (1916–)
  • medlem av Preußisches Herrenhaus
  • Roman Catholic Bishop of Hildesheim (1906–1914)
  • Roman Catholic Bishop of Wrocław (1914–1930)
  • medlem i riksrådets overhus (1915–)
  • Member of the Diet of Austrian Silesia (1914–1918)
  • kardinalprest (1919–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Innsbruck
NasjonalitetTyskland
Polen
GravlagtWrocław Katedral
Våpenskjold
Adolf Bertrams våpenskjold

Adolf Kardinal Bertram (1859–1945) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Breslau. Han ble opprinnelig utnevnt hemmelig til kardinal (in pectore).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Adolf Bertram studerte til prest i Würzburg og München og ble presteviet i 1881 i Würzburg. Fra 1882 til 1884 studerte han deretter kirkerett i Roma og tok doktorgrader i teologi og i kirkerett.

I 1906 ble han utnevnt til biskop av Hildesheim. Den 25. mai 1914 ble han så utnevnt til fyrstbiskop av Breslau. På grunn av de vanskelige politiske forhold i Tyskland utnevnte pave Benedikt XV ham til kardinal uten å kunngjøre navnet hans (reservert in pectore) i 1916. Han publiserte navnet etter at første verdenskrig var over, i slutten av 1919, og kardinalen fikk da tittelkirken Sant'Agnese fuori le mura.

Fra 1919 til sin død var han formann for Fulda-konferansen, som det tyske katolske bispemøtet ble kalt.

Da Bernhard Lichtenberg, domprost i St. Hedwig-katedralen i Berlin, i mars 1933 arrangerte et møte mellom kardinal Bertram og den jødiske bankieren Oskar Wassermann (1869–1934)[7] i et forgjeves forsøk på å få Bertram til å protestere mot Nazi-Tysklands antisemittiske boikott av jødiske forretninger, avviste Bertram å gi sin støtte, under henvisning til at dette lå utenfor kirkens område.[8] Margarete Sommer (1893–1965) måtte oppgi sin stilling ved Berlins universitet da Hitler kom til makten i 1933. Grev Konrad von Preysing som var biskop i Berlin, ansatte henne i 1935 for å ivareta kvinnenes interesser i bispedømmet. I likhet med biskop von Preysing engasjerte Sommer seg også for å hjelpe jøder og samlet inn dokumentasjon for det pågående folkemordet. Ikke minst dro hun jevnlig til Breslau i håp om støtte fra kardinal Bertram. Men han var mest opptatt av å unngå konflikt med Hitler og gikk lei av Sommer.[9]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118510134, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator kpwa5741, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Adolf Johannes Bertram, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bertram-adolf-johannes[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68q0bs0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Biographical Dictionary of the History of the Czech Lands, Biographisches Lexikon zur Geschichte der böhmischen Länder ID 854, besøkt 27. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Wassermann, Oscar | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 2. oktober 2025. 
  8. ^ «Bernhard Lichtenberg». Yad Vashem. 7. juli 2004. Besøkt 1. oktober 2025. 
  9. ^ «Saving Jews Was Her Passion | Commonweal Magazine». www.commonwealmagazine.org (på engelsk). 18. august 1995. Besøkt 2. oktober 2025. 
  10. ^ «Adolf Cardinal Bertram [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 2. oktober 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Biskop av Breslau
19141945
Etterfølger