3. etappe av Vuelta a España 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vuelta a España 2009
3. etappe
31. aug 2009 Nederlands flagg Zutphen Nederlands flagg Venlo 000189,7 km
Flat Flat
40,50 km/t


Stillingen etter 3. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner New Zealands flagg Greg Henderson (THR) 4:41.01
2. plass Slovenias flagg Borut Božič (VAC) + 0.00
3. plass Spanias flagg Óscar Freire (RAB) + 0.00
4. plass Tysklands flagg André Greipel (THR) + 0.00
5. plass Frankrikes flagg William Bonnet (BBO) + 0.00
59.-plass Norges flagg Gabriel Rasch (CTT) + 0.00
184.-plass Norges flagg Kurt Asle Arvesen (SAX) + 0.00
Gulltrøye Ledertrøye Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) 9:29.33
2. plass New Zealands flagg Greg Henderson (THR) + 0.06
3. plass Tysklands flagg Gerald Ciolek (MRM) + 0.08
4. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) + 0.09
5. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) + 0.12
Grønn trøye Poengtrøye Belgias flagg Tom Boonen (QST) 38 p.
2. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 33 p.
3. plass Tysklands flagg André Greipel (THR) 28 p.
Rød trøye Klatretrøye Nederlands flagg Tom Leezer (RAB) 0 p.
2. plass ingen p.
3. plass ingen p.
Hvit trøye Kombitrøye Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) 5 p.
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) 5 p.
3. plass New Zealands flagg Greg Henderson (THR) 7 p.
Lagkonkurranse Italias flagg Liquigas 28:29:30
2. plass Danmarks flagg Saxo Bank + 0.03
3. plass USAs flagg Garmin-Slipstream + 0.06

3. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 31. august 2009 og gikk fra Zutphen til Venlo.[1] Rittet forsatte i Nederland med nok en flat etappe. Lars Boom fra Rabobank, Jesús Rosendo fra Andalucía-Cajasur og Vacansoleils Johnny Hoogerland gikk i et tidlig brudd og hadde på det meste en ledelse på over 10 minutter. Etter 92 km kjørte rytterne inn i Tyskland for første gang i rittets historie, med bruddet 7 minutter og 30 sekunder foran hovedfeltet. Hovedfeltet hadde full kontroll på rytterne i front, og kjørte inn Boom og Hoogerland etter 159 km, mens Rosendo støtet fra sine to bruddkammerater like før de ble innhentet. Spanjolen gjorde et ærlig forsøk, men måtte kaste inn håndkleet rundt 12 km før mål. Derfra handlet alt om spurtlagene. Quick Step satt opp farten mens Columbia prøvde å posisjonere sin spurtkaptein André Greipel. Tilslutt viste det seg å være Greipels opptreker Greg Henderson som trakk det lengste strået i spurten. Dette var New Zealands andre etappeseier i Vueltaen, den første ble vunnet av Paul Jesson i 1980. Dette var Hendersons største seier på landeveissykkelen frem til da.

Klatre- og spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. spurt (Kellen)[rediger | rediger kilde]

Etter 104,5 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 4 6
2. Spanias flagg Jesús Rosendo (ACA) 2 4
3. Nederlands flagg Johnny Hoogerland (VAC) 1 2

2. spurt[rediger | rediger kilde]

Etter 152,9 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Nederlands flagg Johnny Hoogerland (VAC) 4 6
2. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 2 4
3. Spanias flagg Jesús Rosendo (ACA) 1 2

Målgang (Venlo)[rediger | rediger kilde]

Plass Rytter Poeng Sek
1. New Zealands flagg Greg Henderson (THR) 25 20
2. Slovenias flagg Borut Božič (VAC) 20 12
3. Spanias flagg Óscar Freire (RAB) 16 8
4. Tysklands flagg André Greipel (THR) 14
5. Frankrikes flagg William Bonnet (BBO) 12
6. Belgias flagg Tom Boonen (QST) 10
7. Storbritannias flagg Roger Hammond (CTT) 9
8. Belgias flagg Wouter Weylandt (QST) 8
9. Australias flagg Stuart O'Grady (SAX) 7
10. Belgias flagg Jürgen Roelandts (SIL) 6
11. USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 5
12. Spanias flagg Francisco José Pacheco (MCO) 4
13. Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) 3
14. Frankrikes flagg Sébastien Chavanel (FDJ) 2
15. Colombias flagg Leonardo Duque (COF) 1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. september 2009. Besøkt 31. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]