3. etappe av Vuelta a España 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vuelta a España 2009
3. etappe
31. aug 2009 Nederland Zutphen Nederland Venlo 000189,7 km
Flat Flat
40,50 km/t


Stillingen etter 3. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner New Zealand Greg Henderson (THR) 4:41.01
2. plass Slovenia Borut Božič (VAC) + 0.00
3. plass Spania Óscar Freire (RAB) + 0.00
4. plass Tyskland André Greipel (THR) + 0.00
5. plass Frankrike William Bonnet (BBO) + 0.00
59.-plass Norge Gabriel Rasch (CTT) + 0.00
184.-plass Norge Kurt Asle Arvesen (SAX) + 0.00
Gulltrøye Ledertrøye Sveits Fabian Cancellara (SAX) 9:29.33
2. plass New Zealand Greg Henderson (THR) + 0.06
3. plass Tyskland Gerald Ciolek (MRM) + 0.08
4. plass Belgia Tom Boonen (QST) + 0.09
5. plass USA Tyler Farrar (GRM) + 0.12
Grønn trøye Poengtrøye Belgia Tom Boonen (QST) 38 p.
2. plass USA Tyler Farrar (GRM) 33 p.
3. plass Tyskland André Greipel (THR) 28 p.
Rød trøye Klatretrøye Nederland Tom Leezer (RAB) 0 p.
2. plass ingen p.
3. plass ingen p.
Hvit trøye Kombitrøye Sveits Fabian Cancellara (SAX) 5 p.
2. plass Belgia Tom Boonen (QST) 5 p.
3. plass New Zealand Greg Henderson (THR) 7 p.
Lagkonkurranse Italia Liquigas 28:29:30
2. plass Danmark Saxo Bank + 0.03
3. plass USA Garmin-Slipstream + 0.06

3. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 31. august 2009 og gikk fra Zutphen til Venlo.[1] Rittet forsatte i Nederland med nok en flat etappe. Lars Boom fra Rabobank, Jesús Rosendo fra Andalucía-Cajasur og Vacansoleils Johnny Hoogerland gikk i et tidlig brudd og hadde på det meste en ledelse på over 10 minutter. Etter 92 km kjørte rytterne inn i Tyskland for første gang i rittets historie, med bruddet 7 minutter og 30 sekunder foran hovedfeltet. Hovedfeltet hadde full kontroll på rytterne i front, og kjørte inn Boom og Hoogerland etter 159 km, mens Rosendo støtet fra sine to bruddkammerater like før de ble innhentet. Spanjolen gjorde et ærlig forsøk, men måtte kaste inn håndkleet rundt 12 km før mål. Derfra handlet alt om spurtlagene. Quick Step satt opp farten mens Columbia prøvde å posisjonere sin spurtkaptein André Greipel. Tilslutt viste det seg å være Greipels opptreker Greg Henderson som trakk det lengste strået i spurten. Dette var New Zealands andre etappeseier i Vueltaen, den første ble vunnet av Paul Jesson i 1980. Dette var Hendersons største seier på landeveissykkelen frem til da.

Klatre- og spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. spurt (Kellen)[rediger | rediger kilde]

Etter 104,5 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Nederland Lars Boom (RAB) 4 6
2. Spania Jesús Rosendo (ACA) 2 4
3. Nederland Johnny Hoogerland (VAC) 1 2

2. spurt[rediger | rediger kilde]

Etter 152,9 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Nederland Johnny Hoogerland (VAC) 4 6
2. Nederland Lars Boom (RAB) 2 4
3. Spania Jesús Rosendo (ACA) 1 2

Målgang (Venlo)[rediger | rediger kilde]

Plass Rytter Poeng Sek
1. New Zealand Greg Henderson (THR) 25 20
2. Slovenia Borut Božič (VAC) 20 12
3. Spania Óscar Freire (RAB) 16 8
4. Tyskland André Greipel (THR) 14
5. Frankrike William Bonnet (BBO) 12
6. Belgia Tom Boonen (QST) 10
7. Storbritannia Roger Hammond (CTT) 9
8. Belgia Wouter Weylandt (QST) 8
9. Australia Stuart O'Grady (SAX) 7
10. Belgia Jürgen Roelandts (SIL) 6
11. USA Tyler Farrar (GRM) 5
12. Spania Francisco José Pacheco (MCO) 4
13. Italia Daniele Bennati (LIQ) 3
14. Frankrike Sébastien Chavanel (FDJ) 2
15. Colombia Leonardo Duque (COF) 1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. september 2009. Besøkt 31. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]