5. etappe av Vuelta a España 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vuelta a España 2009
5. etappe
3. sept 2009 Spanias flagg Tarragona Spanias flagg Vinaròs 000174 km
Flat Flat
38,97 km/t


Stillingen etter 5. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner Tysklands flagg André Greipel (THR) 4:27.54
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) + 0.00
3. plass Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) + 0.00
4. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) + 0.00
5. plass Frankrikes flagg William Bonnet (BBO) + 0.00
71.-plass Norges flagg Gabriel Rasch (CTT) + 0.00
185.-plass Norges flagg Kurt Asle Arvesen (SAX) + 4.38
Gulltrøye Ledertrøye Tysklands flagg André Greipel (THR) 19:40.23
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) + 0.06
3. plass Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) + 0.09
4. plass Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) + 0.17
5. plass Tysklands flagg Bert Grabsch (THR) + 0.20
Grønn trøye Poengtrøye Tysklands flagg André Greipel (THR) 78 p.
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) 58 p.
3. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 47 p.
Rød trøye Klatretrøye Spanias flagg Aitor Hernández (EUS) 10 p.
2. plass Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 9 p.
3. plass Spanias flagg Serafín Martínez (KGZ) 7 p.
Hvit trøye Kombitrøye Spanias flagg Serafín Martínez (KGZ) 121 p.
2. plass Tysklands flagg Dominik Roels (MRM) 164 p.
3. plass Frankrikes flagg Julien El Fares (COF) 201 p.
Lagkonkurranse Italias flagg Liquigas 59:02.27
2. plass Danmarks flagg Saxo Bank + 0.03
3. plass USAs flagg Garmin-Slipstream + 0.06

5. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 3. september 2009 og gikk fra Tarragona til Vinaròs. Denne etappen var den første som ble syklet på spansk jord i 2009-utgaven av rittet, og som på de foregående etappene ble også denne preget av bruddforsøk. Aitor Hernández (Euskaltel-Euskadi), Serafín Martínez (Xacobeo Galicia), Julián Sánchez (Contentpolis-Ampo), Julien El Fares (Cofidis), José Antonio López (Andalucía-Cajasur) og Matthé Pronk (Vacansoleil) stakk tidlig av og hadde på det meste over 6 minutter på hovedfeltet. Bruddet kom først over den eneste kategoriserte stigningen der Hernández kunne innkaserte 10 poeng og ledelsen i klatrekonkurransen. Etter stigningen satt spurtlagene seg fremst i hovedfeltet og kjørte utbrytergruppa sakte, men sikkert inn, og etter 156 kilometer var alle rytterne samlet igjen. En drøy mil senere tråkket Philippe Gilbert fra Silence-Lotto til og skaffet en luke, men klarte aldri å riste av seg hovedfeltet. Med drøye 3 kilometer igjen til mål ble Gilbert kjørt inn og feltet organiserte seg til massespurt. Som vanlig viste Team Columbia at de var det beste spurtlaget i sykkelsporten da de dro spurtkaptein André Greipel inn til sin andre strake etappeseier. Tyskeren tok også over ledelsen i sammendraget.

Klatre- og spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. klatring (Coll de Fatxas)[rediger | rediger kilde]

Etter 49 km

Plass Rytter Poeng
1. Spanias flagg Aitor Hernández (EUS) 10
2. Spanias flagg Serafín Martínez (KGZ) 7
3. Spanias flagg Julián Sánchez (MCO) 5
4. Frankrikes flagg Julien El Fares (COF) 3
5. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 2
6. Nederlands flagg Matthé Pronk (VAC) 1

1. spurt (Benifallet)[rediger | rediger kilde]

Etter 81,2 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 4 6
2. Spanias flagg Serafín Martínez (KGZ) 2 4
3. Spanias flagg Julián Sánchez (MCO) 1 2

2. spurt (La Senia)[rediger | rediger kilde]

Etter 139,4 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Spanias flagg Serafín Martínez (KGZ) 4 6
2. Frankrikes flagg Julien El Fares (COF) 2 4
3. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 1 2

Målgang (Vinaròs)[rediger | rediger kilde]

Etter 174 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Tysklands flagg André Greipel (THR) 25 20
2. Belgias flagg Tom Boonen (QST) 20 12
3. Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) 16 8
4. USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 14
5. Frankrikes flagg William Bonnet (BBO) 12
6. Belgias flagg Jürgen Roelandts (SIL) 10
7. Spanias flagg Óscar Freire (RAB) 9
8. Slovenias flagg Borut Božič (VAC) 8
9. Italias flagg Davide Viganò (FUJ) 7
10. Spanias flagg Francisco José Pacheco (MCO) 6
11. Canadas flagg Dominique Rollin (CTT) 5
12. Frankrikes flagg Sébastien Hinault (ALM) 4
13. Italias flagg Alessandro Ballan (LAM) 3
14. Danmarks flagg Matti Breschel (SAX) 2
15. Storbritannias flagg Roger Hammond (CTT) 1

Manglende ryttere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2009. Besøkt 3. september 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]