2. etappe av Vuelta a España 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vuelta a España 2009
2. etappe
30. aug 2009 Nederland Assen Nederland Emmen 000203,7 km
Flat Flat
43,15 km/t


Stillingen etter 2. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner Tyskland Gerald Ciolek (MRM) 4:43.12
2. plass Italia Fabio Sabatini (LIQ) + 0.00
3. plass Storbritannia Roger Hammond (CTT) + 0.00
4. plass Tyskland André Greipel (THR) + 0.00
5. plass USA Tyler Farrar (GRM) + 0.00
37.-plass Norge Gabriel Rasch (CTT) + 0.00
183.-plass Norge Kurt Asle Arvesen (SAX) + 1.00
Gulltrøye Ledertrøye Sveits Fabian Cancellara (SAX) 4:48.32
2. plass Tyskland Gerald Ciolek (MRM) + 0.08
3. plass Belgia Tom Boonen (QST) + 0.09
4. plass USA Tyler Farrar (GRM) + 0.12
5. plass Nederland Jens Mouris (VAC) + 0.14
Grønn trøye Poengtrøye Belgia Tom Boonen (QST) 28 p.
2. plass USA Tyler Farrar (GRM) 28 p.
3. plass Sveits Fabian Cancellara (SAX) 25 p.
Rød trøye Klatretrøye Nederland Tom Leezer (RAB) 0 p.
2. plass ingen p.
3. plass ingen p.
Hvit trøye Kombitrøye Sveits Fabian Cancellara (SAX) 4 p.
2. plass Belgia Tom Boonen (QST) 4 p.
3. plass Tyskland Gerald Ciolek (MRM) 6 p.
Lagkonkurranse Italia Liquigas 14:26.27
2. plass Danmark Saxo Bank + 0.03
3. plass USA Garmin-Slipstream + 0.06

2. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 30. august 2009 og gikk fra Assen til Emmen.[1] Et brudd bestående av David García fra Xacobeo Galicia, Francisco José Martínez fra Andalucía-Cajasur, Lieuwe Westra fra Vacansoleil, Dominik Roels fra Team Milram og Rabobanks Tom Leezer støtet allerede etter tre kilometer og opparbeidet seg rask et godt forsprang til hovedfeltet. På det meste lå bruddet 7 minutter og 3 sekunder foran hovedfeltet med 98 km igjen til mål. Da satte Quick Step seg fremst i feltet sammen med Team Saxo Bank og Garmin-Slipstream og økte tempoet for å kjøre inn bruddet. Etter 171 km skjedde det en massevelt i hovedfeltet som allerede hadde begynt å slå sprekker grunnet sterk vind. Det ble ytterligere uroligheter i feltet da de kjørte inn på et brosteinsområde, men alle rytterne holdt seg heldigvis på sykkelen. Foran i bruddet stakk Lieuwe Westra av for å sikre seg etappeseieren og han klarte etter hvert å opparbeide seg et minutts ledelse på hovedfeltet. Spurtlagene var ikke interessert i å forære Vacansoleil-rytteren seieren, og hentet ham inn rundt 10 km før mål. Deretter ble farten i feltet satt såpass opp at det begynte å dele seg flere steder. En gruppe på 84 ryttere kom mot målområdet, og i spurten viste Milrams Gerald Ciolek seg som den sterkeste. Dette var tyskerens første etappeseier i en Grand Tour.

Klatre- og spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. klatring (Cota de Witteveen)[rediger | rediger kilde]

4. kategori stigning etter 60,7 km

  • Grunnet den marginale stigningen gav denne klatringen ikke poeng i klatrekonkurransen. Tom Leezer fra Rabobank var først over toppen og ble premiert med klatretrøyen. Selv om Leezer altså fikk kjøre med den røde klatretrøyen på den 3. etappen, stod han offisielt oppført med 0 poeng i klatrekonkurransen.

1. spurt[rediger | rediger kilde]

Etter 36,8 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Spania David García (KGZ) 4 6
2. Spania Francisco José Martínez (ACA) 2 4
3. Nederland Lieuwe Westra (VAC) 1 2

2. spurt (Groningen Airport Eelde)[rediger | rediger kilde]

Etter 127 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Spania David García (KGZ) 4 6
2. Nederland Tom Leezer (RAB) 2 4
3. Nederland Lieuwe Westra (VAC) 1 2

Målgang (Emmen)[rediger | rediger kilde]

Etter 203,7 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Tyskland Gerald Ciolek (MRM) 25 20
2. Italia Fabio Sabatini (LIQ) 20 12
3. Storbritannia Roger Hammond (CTT) 16 8
4. Tyskland André Greipel (THR) 14
5. USA Tyler Farrar (GRM) 12
6. Colombia Leonardo Duque (COF) 10
7. Belgia Jürgen Roelandts (SIL) 9
8. Belgia Tom Boonen (QST) 8
9. Italia Davide Viganò (FUJ) 7
10. Frankrike Sébastien Chavanel (QST) 6
11. Spania Óscar Freire (RAB) 5
12. Italia Marco Marcato (VAC) 4
13. Australia Stuart O'Grady (SAX) 3
14. Italia Alessandro Ballan (LAM) 2
15. Frankrike Sébastien Hinault (ALM) 1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. september 2009. Besøkt 30. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]