4. etappe av Vuelta a España 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vuelta a España 2009
4. etappe
1. sept 2009 Nederlands flagg Venlo Belgias flagg Liège 000225,5 km
Flat Flat
39,45 km/t


Stillingen etter 4. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner Tysklands flagg André Greipel (THR) 5:43.05
2. plass Belgias flagg Wouter Weylandt (QST) + 0.00
3. plass Tysklands flagg Bert Grabsch (THR) + 0.00
4. plass Tysklands flagg Marcel Sieberg (THR) + 0.00
5. plass Italias flagg Marco Velo (QST) + 0.00
103.-plass Norges flagg Gabriel Rasch (CTT) + 2.10
171.-plass Norges flagg Kurt Asle Arvesen (SAX) + 8.06
Gulltrøye Ledertrøye Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) 15:12.38
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) + 0.09
3. plass Tysklands flagg Bert Grabsch (THR) + 0.11
4. plass Tysklands flagg André Greipel (THR) + 0.11
5. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) + 0.12
Grønn trøye Poengtrøye Tysklands flagg André Greipel (THR) 53 p.
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) 38 p.
3. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 33 p.
Rød trøye Klatretrøye Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 9 p.
2. plass Spanias flagg Javier Ramírez (ACA) 5 p.
3. plass Usbekistans flagg Sergej Lagutin (VAC) 3 p.
Hvit trøye Kombitrøye Tysklands flagg Dominik Roels (MRM) 175 p.
2. plass Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 199 p.
3. plass Usbekistans flagg Sergej Lagutin (VAC) 228 p.
Lagkonkurranse Italias flagg Liquigas 45:38.45
2. plass Danmarks flagg Saxo Bank + 0.03
3. plass USAs flagg Garmin-Slipstream + 0.06

4. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 1. september 2009 og gikk fra Venlo til Liège.[1] Starten av etappen var preget av mange bruddforsøk, men først etter 21 km klarte en gruppe ryttere å opparbeide seg en betydelig luke til hovedfeltet. Dagens brudd bestod av Lars Boom (Rabobank), Javier Ramírez (Andalucía-Cajasur), Sergej Lagutin (Vacansoleil) og Dominik Roels (Team Milram). Utbryterne hadde på et tidspunkt en ledelse på 15 minutter før regnet begynte å pøse ned. Bruddet klarte å holde hovedfeltet fra seg over alle de kategoriserte stigningene, og Lars Boom var førstemann over streken på alle tre klatringene, og ble dermed den nye innehaveren av klatretrøya. Regnet og sidevind gjorde forholdene vanskelige og førte med seg velt i både i bruddet og i hovedfeltet der ryttere som Jakob Fuglsang og Gerald Ciolek deiset i bakken. Den siste resten av bruddet ble hentet inn med 15 km igjen til mål, og de neste kilometrene ble preget av flere resultatløse angrep. Etter rundt 222 km skjedde det en velt i hovedfeltet som hindret flere ryttere, blant annet sammenlagtlederen Fabian Cancellara, men siden velten skjedde innenfor de siste 3 kilometrene, ble ikke tidstapet til rytterne tatt med i sammendragsberegningen. De første 6-7 rytterne (fra Quick Step og Team Columbia) klarte seg unna velten og fikk en luke, og det tyske laget viste seg som det sterkeste laget for andre dag på rad da André Greipel spurtet inn til sin første etappeseier i Vueltaen i karrieren foran Wouter Weylandt fra Quick Step. Cancellara beholdt ledelsen i sammendraget, men måtte overlate kombinasjonstrøya til Dominik Roels. Greipel tok over ledelsen i poengkonkurransen, mens Liquigas beholdt sin ledelse i lagkonkurransen.

Klatre- og spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. klatring (Alto de Cauberg)[rediger | rediger kilde]

Etter 76,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 3
2. Spanias flagg Javier Ramírez (ACA) 2
3. Usbekistans flagg Sergej Lagutin (VAC) 1

2. klatring (Alto de Cauberg)[rediger | rediger kilde]

Etter 117,9 km

Plass Rytter Poeng
1. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 3
2. Usbekistans flagg Sergej Lagutin (VAC) 2
3. Spanias flagg Javier Ramírez (ACA) 1

3. klatring (Alto Mont Teux)[rediger | rediger kilde]

Etter 183,2 km

Plass Rytter Poeng
1. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 3
2. Spanias flagg Javier Ramírez (ACA) 2
3. Tysklands flagg Dominik Roels (MRM) 1

1. spurt (Herkenrade)[rediger | rediger kilde]

Etter 127,7 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Tysklands flagg Dominik Roels (MRM) 4 6
2. Usbekistans flagg Sergej Lagutin (VAC) 2 4
3. Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 1 2

2. spurt (Liège)[rediger | rediger kilde]

Etter 206 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Tysklands flagg Dominik Roels (MRM) 4 6
2. Spanias flagg Javier Ramírez (ACA) 2 4
3. Nederlands flagg Lieuwe Westra (VAC) 1 2

Målgang (Liège)[rediger | rediger kilde]

Etter 225,5 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Tysklands flagg André Greipel (THR) 25 20
2. Belgias flagg Wouter Weylandt (QST) 20 12
3. Tysklands flagg Bert Grabsch (THR) 16 8
4. Tysklands flagg Marcel Sieberg (THR) 14
5. Italias flagg Marco Velo (QST) 12
6. Italias flagg Matteo Tosatto (QST) 10
7. Australias flagg Adam Hansen (THR) 9
8. Belgias flagg Jürgen Roelandts (SIL) 8
9. Tysklands flagg Linus Gerdemann (MRM) 7
10. Østerrikes flagg Thomas Rohregger (MRM) 6
11. Frankrikes flagg Olivier Bonnaire (BBO) 5
12. Spanias flagg Jesús Rosendo (ACA) 4
13. Frankrikes flagg Matthieu Ladagnous (FDJ) 3
14. Canadas flagg Ryder Hesjedal (GRM) 2
15. Tysklands flagg Christian Knees (MRM) 1

Manglende ryttere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. september 2009. Besøkt 1. september 2009. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2009. Besøkt 1. september 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]