Øystein Ravner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Øystein Olsen Ravner (født 30. juni 1893 i Ålesund, død 30. oktober 1975)[1][2] var en norsk industrileder.

Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH fra 1916. Han var ingeniør i Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri og Norsk Hydro før han ble avdelingssjef i ulike gruveselskaper, sist i Titan Co. i Paris fra 1927. Ravner kom tilbake til Norge i 1935 som direktør i det statlige organet Norges økonomiske selvhjelpsråd. Han ble salgsdirektør i Norsk Hydro i 1938 og teknisk konsulent i Herøya Elektrokjemiske Fabrikker i 1948 og Den norske Creditbank 1950–1961.[1]

Ravner var sensor ved NTH og medlem av Patentstyret, styremedlem i Teknisk Ukeblad, styreformann i Den norske Industribank 1935–1938 og medlem og konsulent for en rekke statlige utvalg om vareforsyning i forkant av den andre verdenskrig.[1] Den 25. september 1940 ble Ravner oppnevnt til å bestyre Forsyningsdepartementet som en av Josef Terbovens kommissariske statsråder. Ravner var ikke medlem av NS, og møtte derfor ikke på de ukentlige torsdagsmøtene med Vidkun Quisling. Ravner fratrådte som kommissarisk statsråd den 1. februar 1942.[3] I rettssaken mot ham etter krigen frikjente lagmannsretten ham for embedsgjerningen, men dømt til et halvt års fengsel for å ha tatt imot statsrådsposten,[4] noe Høyesterett senere frifant ham for.[5]

Ravner var kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). «Ravner, Øystein». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 454. 
  2. ^ «Gravnr: 20.206.02.027. Vestre gravlund». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 7. mars 2015. 
  3. ^ «Riksarkivets vårslipp 2011. De kommissariske statsråder 26. september 1940 - 31. januar 1942». Arkivverket. 2011. Besøkt 7. mars 2015. 
  4. ^ «Saken mot statsrådene Ravner og Sandberg i Høyesterett». VG: 10. 18. september 1947. 
  5. ^ «Ravner og Sandberg frifunnet av Høyesterett». VG: 1. 2. oktober 1947.