«Gideon» (1584)
| «Gideon» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Gallion | ||
| Bygget | ved Bremerholm, København | ||
| Operativ | 1584 | ||
| Skjebne | Utgått, senket som fundament i 1617 | ||
| Søsterskip | «Josaphat» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 700 tonn | ||
| Lengde | 42 m | ||
| Bredde | 10,6 m | ||
| Bestykning | 34-38 kanoner | ||
| Mannskap | 154 til 250 mann | ||
«Gideon» var et dansk-norsk orlogsskip som sannsynligvis var bygd av rikets konge, Frederik II, som var også en skipsbygger i tillegg til å være konge, akkurat som hans sønn Christian IV. Skipet som ble levert i 1584, var kjent som et vellykket orlogsskip med gode seilegenskaper, et av de beste fartøyene i flåten. Det ble tatt ut av flåtelistene i 1617 og senket i Helsingør Havn som fundament for en pir, som to år senere ble utvidet med søsterskipet «Josaphat» fra 1586. Vraket eksisterer i dag, og har blitt undersøkt flere ganger siden 1967.
Skipsbyggerne[rediger | rediger kilde]
Flere skipsbyggere, Hugo Beda fra England som hadde vært i Frederik IIs tjeneste i 1570 til 1592, Hans Madsen og Hans Katlin fikk æren for å ha bygget «Gideon», men det ble avslørt i Kancelliets Brevbøger fra Frederik IVs regjeringstid at skipsbyggeren kan ha vært Frederik II. Kongen overvåket personlig byggingen av skipet på det kongelige verftet på Bremerholmen, og sendte ut strenge forskrifter om hvordan det skulle bygges til byggemesteren som måtte følge disse. Hugo Beda ble først antatt å være skipsbyggemesteren, men hans byggeteknikk var «den engelske manéren» med en skjelettskonstruksjon med spanter som formgivende element, og undersøkelsene av vraket i 1990 viser at «Gideon» kan være bygget med «den hollandske manéren» som byggeteknikk. Et skip bygget med den hollandske byggeteknikken begynte som en skallskonstruksjon ved at et skall av planker var reist opp til slaget (mellom bunnen og skipssiden) før spantene ble reist.
Frederik II kan ha støttet seg på den hollandske konstruksjonsmetoden under byggingen av orlogsskipet, men det betyr også at Hugo Beda ikke kan være mannen som hadde ledet det daglige arbeidet med byggingen på verftet. Den andre skipsbyggeren med det «danske» navnet, Hans Madsen, egentlig har et engelsk etternavn, Matson.[1] Fra 1573 i et brev til Beda mente Frederik II at alle skip over en viss størrelse skulle bygges med «Kraueyle Værk», det kunne betyr bare kravellbygging eller en spesifisert byggemetode.[2] Men funnene på vraket etter «Gideon» betyr at man ikke bare hadde engelskmenn som skipsbyggere for bygging av større fartøyer. Flere dansker var også skipsbyggere for kongen, blant annet Hans Katlin som fikk ansvaret for det kongelige verftet i 1574. Disse kan ha brukt den hollandske byggemetoden som ikke trengte stor teoretiske kunnskap hos skipsbyggeren. Helt siden 1488 hadde hollandske skipsbyggerne arbeidet for kongene i Danmark.[3]
«Gideon»[rediger | rediger kilde]
Lite har vært kjent om skipet som ble levert til orlogsflåten i 1584, men det var kjent som det beste seilskipet i sin samtid, omtalt av den engelske observatøren Funes Morison som besøkte Danmark i 1593. Morison, som etterlot seg en dagbok om sine reiser i Europa i årene 1591-97, fikk lov til å observere krigsskipene av skipsbyggemester Hans Madsen, og fikk endog komme om bord på flere skip. «Gideon», sammen med søsterskipet «Josaphat», var ansett for å være meget sterke orlogsskip med en kraftig bestykning, hurtig under seil, ifølge Morison i hans dagbok.[4]
«Gideon» hadde fire master, en bestykning på 38 kanoner og en besetning på 154 til 250 mann. Funn av en kule fra en 36-punds kanon i vraket viser at bestykningen ombord på skipet var meget kraftig, ettersom få dansk-norske orlogsskip var bestykket med store 36-punds forladekanoner. Vraket, som ble undersøkt i 1990, var litt over 35 meter langt og 9,5 meter bredt, men bare bunnpartiet gjenstår. Opprinnelig var skipet beregnet til å være opptil 42 meter langt mellom stevnene og 10,6 meter i bredde, hvilken tyder på at det var et langt skip med en skarp forstevn. Det kan være av samme type som de engelske «elisabethanske gallioner», dvs. hurtigseilende gallioner med små overbygninger over skroget, kuttet ned til bakken og skansen for å ha lite vindfang som mulig.
I 1589 skulle «Gideon» føre kongens datter Anna til Skottland, men ekspedisjonen ble en fiasko, forfulgt av uhell ombord på «Gideon», som ikke kom lenger enn til Flekkerøy. Allerede idet eskadren seilte forbi Kronborg slott den 1. september, eksploderte en kanon i skipets skanse så to skyttere ble drept. Motvind kom, og knapt en dag senere, bare fire sjømil[klargjør][trenger referanse] unna, sprang en kanon i luften, så enda en skytter ble drept. Etter å ha kommet til Norge fikk «Gideon» en lekkasje og måtte repareres. Ved Flekkerøy kolliderte «Gideon» i vanvare med eskortefartøyet «Josva» mens disse ventet på medvind til Skottland den 27. september. Til tross for et hederlig forsøk dagene fram til 30. september støtte eskadren på storm og ble drevet tilbake til utgangspunktet. Det ble besluttet å oppgi forsøket, så prinsessen dro til Oslo med «Raphael».
Ettersom bruden ikke kom til Skottland, dro brudgommen, den skotske konge Jakob VI, med et skip som ankom Oslo den 23. november. Der ble bryllupet feiret før de dro videre til København for å tilbringe vinteren. Riksadmiral Peder Munk, som ikke klarte å komme seg til Skottland med sin eskadre på 11 skip, fikk vente fram til sommeren det neste året for å svare for seg. I våren 1590 seilte «Gideon» fra København med riksadmiralen og kongeparet ombord. Ekspedisjonen til Skottland, som for ettertiden er kalt «den skotske flåte», ble ikke mer enn et kjedelig tokt over Nordsjøen. Det ble holdt en høring i Kolding om hvordan ekspedisjonen kunne ha gått så galt i høsten året før, men til slutt ble flere hekser anklaget for å ha påkalt ulykker på flåten. Det ble avsluttet med en massehenrettelse av 9 hekser som ble brent på bålet.[5]
«Gideon» var med i eskadren som førte Christian IV til England under den såkalte Englandturen i 1606, ved siden av skipene «Tre Kroner», «Victor» og «Argo» med viseadmiral Kield Baad ombord.[6] I det neste året kom skipet sammen med «Victor» med kongen ombord, til Stavanger på et besøk i Norge. Som et hurtig seilskip var «Gideon» flere sendt ut på tokt etter sjørøvere, blant annet som admiralskip for Mogens Ulfeldt.
Under en ekspedisjon til Estland kom den dansk-norske flåten på 29 skip ut for en storm utenfor øya Runö i Rigabukta den 14. august 1610. Det var oppstått en alvorlig krise mellom Danmark-Norge og Sverige, ettersom den svenske kongen Karl IX vil sette Riga under en sjøblokade. Christian IV sendte hovedflåten til Runö for å holde et øyne med svenskene og forhindre sjøblokaden. Det var meget spent i flere måneder fram til september, men Christian IV demonstrerte at han fremdeles var den sterkeste sjømakten i Østersjøen. Under stormen mistet flere skip, deriblant «Gideon», sine ankere, som ble sittende tilbake på havbunnen. Under ekspedisjonen i Rigabukta viser det seg at «Gideon» stakk ti alen ned i vannet (sjællandsk alen på 63 cm eller wasseralen på 55 cm)
Til tross for at «Gideon» var admiralskip for hovedflåten i 1610, så skipet ikke mye kamp under Kalmarkrigen 1611-1612 mot svenskene. Det skal ha skutt på den svenske festningen Älvsborg med 24-punds kanoner. I 1617 ble det tatt ut av flåtelistene etter å ha vært i kongens tjeneste i 33 år.
Som vrak ved Helsingør[rediger | rediger kilde]
I 1617 ble det besluttet å bygge en utstikkerbrygge eller pir ut i vannet fra byen Helsingør som ligger mot den trange delen av Øresund. Ettersom det er sterk strøm med mye erosjon, ble piren etterhvert vasket bort og glemt. Søsterskipet «Josaphat» ble også senket på det samme stedet som «Gideon» knapt to år senere, for å tjene som fundamenter for piren, blant annet er deres skarpe bauger vendt mot strømmen. De var fylte med stein under arbeidet. I 1967 ble en ferjeterminal utvidet i Helsingør Havn, og vraket av «Gideon» ble oppdaget. Det var ikke annet enn bunnpartiet og store deler av stevnene tilbake. I 1990 skulle ferjeterminalen utvides på nytt, og vrakstedet ble utsatt for omfattende undersøkelser med tre grøfter på tvers av konstruksjonen.[7]
Forstevnen, akterstevnen og midtskipet på fire meter dybde under vannoverflaten ble avdekket av de tre grøfter, som avslørte store dimensjoner på tømmeret, men på grunn av en stram tidsplan var utgravningen bare dels fullført. Til tross for at man hadde gravet seg ned til 4 meter i akterskipet, ble ikke kjølen funnet. Bare bunnstokker og deler av spanter sammen med en komplett garnering var tilbake midtskips. Avstanden mellom spantene var cirka 25 cm, og bunnstokkene hadde et hollandsk preg med et svakt V-form ned mot kjølen. Det hadde ikke vært mulig å bryte gjennom til bordlegningen, slik at det er tvil om hva slags byggemetode var brukt.[8]
Men «Gideon» var konstruert med en dobbeltkledning som besto av eikeplanker med tykkelser opptil 5,72 cm, er karakteristisk for skip bygd etter «den hollandske manéren», et trekk som kalles «dobbelt nederlandsk» (double-Dutch) som kunne være besparende i forbruk av tilgjengelig tømmer. Det var også for å gi større styrke i skroget, ettersom en tynnere bordlegning kunne utformes ved hjelp av klamper under klampbygging, etter formen på skipet var bestemt, ble spantene reist, og et dobbelt lag av plankehud ble lagt ovenpå den tynne bordkledningen. Om skipsbyggeren vil justere bunnformen, måtte plankene ikke være for vanskelig å påvirke. Den reelle styrken ble oppnådde med det ekstra laget av plankene.[9] Denne byggemetoden ble oppgitt i midten av 1600-tallet.
Funnet av dobbelt bordkledning kan være et bevis sammen med formen på spantene på at «Gideon» ikke var bygget etter «den engelske manéren», men etter «den hollandske manéren», og som bare kan ha blitt bygget av Frederik IV og hans byggemester i verftet på Bremerholmen. Men vraket har ikke blitt fullstendig utgravet, og har blitt så nedslitt at en rekonstruksjon av annet enn omtrentlige dimensjoner ikke er mulig.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christer Westerdahl; Crossroads in Ancient Shipbuilding, artikkel "The Introduction of Flush-planked Skin in Northern Europe and the Elsinore Wreck" av Niels M. Probst. 1994 ISBN 0-946897-70-0
- Ebel Gøbel og Christian Lemée; Maritim Kontakt 28; Skibsbyggeri og søfart i Renæssancen 2006 ISBN 87-87947-15-3
- Niels M. Probst; Den Danske Flådes Historie 1588-1660: Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2
- Frederick M Hocker og Cheryl A. Ward, The Philosophy of Shipbuilding 2004 ISBN 1-58544-313-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Gideon (1585) Arkivert 18. februar 2005 hos Wayback Machine.