Anna av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se for øvrig Anna av Sachsen (1532–1585) som i Tyskland også ble kalt Anna av Danmark
Anna av Danmark
Anne of Denmark in mourning.jpg
Født 12. desember 1574 (juliansk)
Skanderborg
Død 2. mars 1619 (44 år)
Hampton Court Palace
Gravlagt Westminster Abbey
Ektefelle Jakob I av England
Far Frederik II
Mor Sophie av Mecklenburg
Søsken
Barn
7 oppføringer
Henry Frederick, prins av Wales, Elisabeth av Bøhmen, Margaret Stuart, Karl I, Robert Stuart, Mary Stuart, Sophia of England
Yrke Dronning
Nasjonalitet Storbritannia

Anna av Danmark (også kalt Anne; 12. desember 15742. mars 1619) var dronning av Skottland fra 1589 og av England fra 1603. Femten år gammel ble hun gift med Jakob VI av Skottland som med personalunionen med England også ble Jakob I av England.[1] Hun hadde 9 graviditeter, og fødte ham tre barn som alle overlevde barndommen, inkludert den framtidige kong Karl I.

Hun var andre datter av Frederik II av Danmark-Norge og Sophie av Mecklenburg-Gustrow. Anna ble født på Skanderborg slott. I august 1589 ble hun gift via stedfortreder med Jakob VI av Skottland, men ekteskapet ble bekreftet da de to møttes i Oslo (i borgermester Mules hus bygget over Oslo bispeborg) den 23. november samme år. Anna ble med til Skottland, hvor hun ble kronet den 17. mai 1590 i Holyrood Abbey. I 1603 arvet hennes mann den engelske tronen og ble dermed Jakob I av England. Hun ble kronet sammen med han den 25. juli samme år i Westminster Abbey. Anna døde 44 år gammel på Hampton Court Palace, og ble gravlagt i Westminster Abbey.

De to kom godt overens til å begynne med, men gled etter hvert fra hverandre og bodde hver for seg, skjønt de behold en felles respekt.[2] Hun viste en uavhengig holdning og en villighet til benytte den fraksjonsfylte skotske politikken i sin konflikt med Jakob over varetekten av prins Henry Frederick og hans behandling av hennes venninne Beatrix Ruthven. Til hennes store sorg ble alle hennes barn tatt fra henne som spedbarn for å fostres av nære allierte etter gammel skotsk skikk.[3] Det er mulig at hun på midten av 1590-årene konverterte til katolisismen, den religiøse tro til hennes mann, noe som gjorde henne upopulær i det presbyterianske Skottland; det skulle senere få samme effekt i det anglikanske England.[4] I England skiftet Anna fokus fra fraksjonspolitikken til å bli opptatt av kunstartene og mens hennes ektemann foretrakk å gå på jakt utenfor London, konstruerte hun sitt eget storstilte hoff hvor hun var vertinne for en av de rikeste kulturelle salongene i Europa.[5] Etter 1612 fikk hun stadig dårligere helse og trakk seg gradvis ut av hofflivet.

Historikere har tradisjonelt avvist Anna som en enkel og lettvektig dronning, fjollete og selvopptatt.[6] Imidlertid har historisk revurdering anerkjent Annas påståelige uavhengighet og i særdeleshet hennes dynamiske betydning som en patron og beskytter av kunstartene.[7]

Barn[rediger | rediger kilde]

Anna fødte sju barn som overlevde utover fødselen, fire av dem døde som barn eller i tidlig barndom;[8] hun hadde minst tre spontanaborter. [9] Hennes andre sønn etterfulgte Jakob som Karl I. Hennes datter Elisabeth var «vinterdronningen» av Bøhmen og bestemor til Georg I av Storbritannia.

  1. Henry Frederick, prins av Wales (19. februar 1594 – 6. november 1612). Døde antagelig av tyfoidfeber da han var 18 år gammel.[10]
  2. Spontanabort (Juli 1595).[11]
  3. Elisabeth (19. august 1596 – 13. februar 1662). Gift 1613, Fredrik V av Pfalz, døde 65 år gammel.
  4. Margaret (24. desember 1598 Dalkeith Palace – mars 1600 Linlithgow Palace). Døde femten måneder gammel, gravlagt ved Holyrood Abbey.
  5. Karl I av England (19. november 1600 – 30. januar 1649). Gift 1625 med Henrietta Maria av Frankrike, og ble henrettet 48 år gammel.
  6. Robert, hertug av Kintyre (18. januar 1602 – 27. mai 1602). Døde fire måneder gammel.[12]
  7. Spontanabort (10. mai 1603).[13]
  8. Mary (8. april 1605 ved Greenwich Palace – 16. desember 1607 ved Stanwell, Surrey). Døde to år gammel.
  9. Sophia (22. juni 1606 – 23. juni 1606). Ble født og døde ved Greenwich Palace.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Williams, 1, s. 201; Willson, s. 403.
  2. ^ Stewart, s. 182, 300–301.
  3. ^ Palm, Siv Randi (2008): Norske prinsesser, Oslo: forlaget Pantagruel, ISBN 978-82-7900-322-9
  4. ^ Erkebiskopen av Canterbury rapporterte at hun avviste katolske forestillinger. I henhold til historikeren John Leeds Barroll, «vi er alle kjente med moderne ‘pressemeldinger’. I Annas dager var det også mye som ble sagt om å kunngjøre en offisiell versjon av at Englands dronning døde ‘respektabelt’.» Jf. Barroll, s. 172. Et brev fra Anna til den katolske kardinal Scipione Borghese av den 31. juli 1601 uttrykker at hun er «åpne in dets omfavnelse av katolisismen», i henhold til McManus, s. 93.
  5. ^ Stewart, s. 183; Barroll, s. 15, 35, 109; Sitat: «Although Anna had considerable personal freedom and her own court, she does not appear to have intervened so visibly against her husband in factional politics as she did in Scotland, and her support was not often sought. Where the Queen's court came into its own was as an artistic salon.»
  6. ^ Agnes Strickland (1848), s. 276; Willson, s. 95; Barroll, s. 27. Sitat: «Her traditionally flaccid court image ...»; Croft, s. 55; Akrigg, s. 21, sitat: «Anne had proved to be both dull and indolent, though showing a certain tolerant amiability so long as her whims were satisfied. She was interested in little that was more serious than matters of dress.»
  7. ^ Barroll, s. 17, sitat: «She quickly moved vigorously into court politics, an aspect of her new life not foregrounded by her few biographers ... she soon became a political presence at the Scottish court.»; Sharpe, s. 244, sitat: «Though she has been accorded insufficient attention by historians, James' Queen, Anne of Denmark, was politically astute and active.»; Barroll, s. 1–2, sitat: «This new king's influence on the high culture of the Stuart period, although considerable in certain discrete areas, has been misunderstood in terms of innovations at the court itself ... during the first decade of his reign, these innovations were fundamentally shaped by James' much neglected queen consort, Anna of Denmark.»
  8. ^ Stewart, s. 140, 142.
  9. ^ Williams, s. 112.
  10. ^ John Chamberlain (1553–1628), skribent av en rekke brev, nedtegnet at «It was verily thought that the disease was no other than the ordinary ague that had reigned and raged all over England». Alan Stewart skrev at datidens eksperter hadde foreslått tyfoidfeber eller porfyri, men på den tiden var forgiftning den mest vanlige forklaringen. Jf. Stewart, s. 248.
  11. ^ Child Stuart 1595–1595 ved Gen.cookancestry.com.
  12. ^ Willson, s. 452; Barroll, s. 27.
  13. ^ Son Stuart 1603–1603 ved Gen.cookancestry.com
  14. ^ Croft, s. 55; Stewart, s. 142; Sophia ble gravlagt ved King Henry's Chapel i en liten kiset av alabast formet som en vugge, designet av Maximilian Colt. Willson, s. 456; Williams, s. 112.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barroll, J. Leeds (2001): Anna of Denmark, Queen of England: A Cultural Biography. Philadelphia: University of Pennsylvania; ISBN 0-8122-3574-6.
  • Croft, Pauline (2003): King James. Basingstoke and New York: Palgrave Macmillan; ISBN 0-333-61395-3.
  • Palm, Siv Randi (2008): Norske prinsesser, Oslo: forlaget Pantagruel, ISBN 978-82-7900-322-9.
  • Sharpe, Kevin (1996): «Stuart Monarchy and Political Culture» i: Morrill, John S.: The Oxford Illustrated History of Tudor & Stuart Britain, Oxford: Oxford University Press; ISBN 0-19-289327-0.
  • Stewart, Alan (2003): The Cradle King: A Life of James VI & I. London: Chatto and Windus; ISBN 0-7011-6984-2.
  • Williams, Ethel Carleton (1970): Anne of Denmark. London: Longman; ISBN 0-582-12783-1.
  • Willson, David Harris ([1956] 1963): King James VI & I. London: Jonathan Cape Ltd; ISBN 0-224-60572-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Anne of Denmark – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons