Wrangeløya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wrangeløya (Остров Врангеля, Ostrov Vrangelja, er en øy i Nordishavet utenfor det sibirske fastlands nordøstlige kyst i Tsjukotka autonome distrikt i Russland. 180°-meridianen går tvers over øya. Datolinjen er forskjøvet mot øst for å unngå å krysse Wrangeløya og Tsjuktjsi-halvøya på fastlandet. Øya er 7.608 km² stor og 125 km lang på det bredeste. Høyeste punkt heter Sovjetskaya-fjellet, 1.096 m.o.h.. På grunn av det rike dyrelivet og et endemisk plantesamfunn er øya plassert på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Øya har to eskimo-bosettinger, Ushakovskoye og Zvëzdnij, og en meteorologisk stasjon, alle plassert på sørkysten.
Under siste istid hadde øya en mammutart som var mindre i størrelse enn den vanligste. Det er påvist at disse overlevde så sent som 1700 f.Kr., 6000 år senere enn noen annen kjent mammutpopulasjon. Dette sammenfaller i tid med sporene etter den tidligste bosettingen, men det er ikke påvist jakt på mammut.
Under Sovjet-tiden ble øya tildels benyttet som gulag.
Øya er oppkalt etter Ferdinand von Wrangel, som lette etter den i 1820-årene etter at han hadde fått høre om dem fra tsjuktsjerne. Han fant den ikke, men ble likevel kreditert av den amerikanske hvalfangstkapteinen Thomas Long som ga navnet i 1867.
Den første moderne landstigning skjedde 12. august 1881 av en amerikansk ekspedisjon, som erklærte USAs overherredømme.[1] Naturhistorikeren John Muir som var deltager i ekspedisjonen, publiserte den første naturbeskrivelsen.
Første russiske landstigning fulgte i 1911, og i 1914 strandet de overlevende etter en kanadisk arktisk ekspedisjon under ledelse av Vilhjalmur Stefansson der, med et ufrivillig opphold på ni måneder. Stefansson ledet en ny ekspedisjon dit i 1921, og etterlot fem nybyggere i et forsøk på å forberede kanadisk overhøyhet. Den siste overlevende av nybyggerne, inuitten Ada Blackjack, ble reddet to år senere, og ble erstattet av en gruppe på tretten nybyggere. Sovjetiske myndigheter fjernet amerikanerne i 1924, og opprettet den nåværende bosettingen med 55 innbyggere. Nåværende befolkning er antatt omkring 100 mennesker.
Wrangeløya er preget av permafrost. Dyrelivet består av isbjørner, moskus, reinsdyr, hvalross, seler og lemen. Om sommeren utgjør Wrangeløya et viktig hekkeområde for mange fuglearter.
