Weng Wenhao
| Weng Wenhao | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1889 Ningbo | ||
| Død | 27. jan. 1971 (81 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven det gamle universitetet i Leuven | ||
| Far | Weng Chuanzhu | ||
| Søsken | Weng Wentao Weng Wenlan | ||
| Barn | Q16077374 Q18165157 | ||
| Parti | Kuomintang | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Medlem av | Academia Sinica Det kinesiske vitenskapsakademi Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina American Academy of Arts and Sciences | ||
Weng Wenhao, også Wong Wenhao, Wong Wen-Hao (kinesisk: 翁文灏; pinyin: Wēng Wénhào; født 26. juli 1889 i Cixi ved Ningbo i Zhejiang i Kina, død 27. januar 1971 i Beijing i Folkerepublikken Kina), var en kinesisk geolog og politiker. Han var en av de første moderne kinesiske geologer, og blir ansett som selve grunnleggeren av den moderne kinesiske geologi og far for den moderne kinesiske oljeindustri. Fra mai til november 1948 var Weng statsminister (president for Eksekutive Yuan) for Republikken Kina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født til en forretningsmann under det sene Qing-dynastiet. Hans stilnavn var Yong Ni (咏霓, Yǒng Ní).
I 1902 tok han xiucaigraden i den keiserlige embedsmannseksamen i en alder av bare 13 år. Senere studerte han på katolsk skole i Shanghai. Han tok doktorgrad i geologi fra det katolske universitet i Leuven i Belgia i 1912. Han var den første kineser overhodet som tok en vestlig doktorgrad i geologi.
Under Republikken Kina[rediger | rediger kilde]
Etter hjemkomsten til Kina i 1912 var Weng minister for gruveindustrien og minister for jordbruk og handel i Beiyangregjeringen. Han var professor ved (og direktør fra 1914) for Det nasjonale forskningsintitutt for geografi. Sammen med Ding Wenjiang grunnla han Kinas nasjonale geologiske undersøkelser.[1]
Han var også professor i geologi både ved Pekinguniversitetet og Tsinghuauniversitetet.Han var i en periode også leder av geografifakultetet ved Tsinghuauniversitetet. I juli 1931 ble han fungerende president for Tsinghuauniversitetet.
I 1928 assisterte han den kanadiske paleoantropologen Davidson Black ved opprettelsen av Det kenozoiske forskningslaboratorium for forskning og vurdering av Pekingmannens fossiler funnet i Zhoukoudian.
I 1934 ble han manager for Chung Fu Mining Co.
Under Den sentrale (provisoriske) militærregjering i Republikken Kina (Guomindangregjeringen) satt han i sentralregjeringen som generalsekretær for Eksekutive Yuan (13. desember 1935 – 9. september 1937); industriminister (til 1. januar 1938), undervisningsminister (28. oktober 1932 – 21. april 1933), og finansminister (1. januar 1938 – 1947). Etter invitasjon fra Chiang Kai-shek var han den første president for Eksekutive Yuan av nasjonalistregjeringen (med hovedstad i Nanjing) (25. mai 1948 – 26. november 1948).
I mars 1948 var han en av de grunnleggende medlemmmer av Academia Sinica.
Under Folkerepublikken Kina[rediger | rediger kilde]
Etter den kinesiske borgerkrig flyttet han til Beijing og gjorde tjeneste i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (CPPCC) sammen med sin medarbeider Qian Changzhao. Han skrev bøker om Kinas mineralforekomster, fjellkjeder og jordskjelvssoner.
Under Kulturrevolusjonen nøt han Zhou Enlais særlige beskyttelse.
Han hadde fire sønner. Den eldste var Weng Xinyuan (翁心源), og var en berømt petroleumsingeniør som ble drept under Kulturrevolusjonen, og den nest eldste var Weng Xinhan (翁心翰), en militærpilot og veteran fra Slaget om Sichuan, som senere falt under den andre sino-japanske krig.[2]
Grunnleggeren at kinesisk moderne geofysikk, Weng Wenbo (翁文波), medlem av Det kinesiske vitenskapsakademi, var hans fetter. Weng Xinzhi (翁心植), medlem av det kinesiske akademi for ingeniørvitenskaper, var hans nevø.
Død[rediger | rediger kilde]
Den 27. januar 1971 døde han i Beijing i en alder av 81 år.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- 徐 (Xú), 露梅 (Lùméi). 隕落 (Fallen): 682位空军英烈的生死档案 - 抗战空军英烈档案大解密 (A Decryption of 682 Air Force Heroes of The War of Resistance-WWII and Their Martyrdom). 东城区, 北京， 中国: 团结出版社, 2016. ISBN 978-7-5126-4433-5.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Shen, 2014; Fiskesjö, 2011; Fiskesjö and Chen 2004
- ^ 徐 (Xú), 2016, pp. 612-613. 翁烈士心翰 ~ 1944年9月16日，浙江省鄞县人，生于1917年3月15日。在空军军官学校第八期毕业。历任空军第三大队第七队队员，第七中队飞行员及第八中队飞行员，分队长，空军第十一大队第四十四，第四十二中队分队长及第四十一中队副队长，升至上尉二级。1944年9月16日，第十一大队P-40机12架，自湖南芷江起飞，侦察广西桂林与安间敌军情况并相机攻击，因天气恶劣，钻云航进，4架失去联络，中途返航。其余8机达成任务，返航时，天气仍恶劣，烈士机迷航，油尽，迫降贵州三穗县境，重伤殉职。生前有战绩八次。奉颁乙种一等楷模奖章，三等宣威奖章。追赠少校。遗妻周氏。