Vitenskapsåret 1818
| Vitenskapsåret 1818 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1816 | 1817 | 1818 | 1819 | 1820 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Krig | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1818 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1818.
Astronomi [rediger]
- 3. januar (21:52 UTC) - Venus okkulterer Jupiter, noe som er den siste okkultasjon av en planet med en annen før 22. november 2065.
Fysikk [rediger]
- Augustin-Jean Fresnel presenterer en avhandling på om diffraksjon av lys for Académie des Sciences.
Kjemi [rediger]
- Louis Jacques Thénard oppdager hydrogenperoksid.[1]
- William Thomas Brande og Humphrey Davy framstiller reint litium ved elektrolyse av litiumoksid.
Oppdagelser [rediger]
- John Ross setter seil på leting etter Nordvestpassasjen.
Medisin [rediger]
- 25. september - I London, utfører James Blundell utførere den første blodoverføring med menneskeblod.[2]
- Jean Esquirol lager rapporter som oppfordrer til større medikalisering i behandling av sinnssykdom i Frankrike.
- Carl Ferdinand von Graefe publiserer hans pionerarbeid om neseplastikk, Rhinoplastik.
Meteorologi [rediger]
- John Howard starter utgivelsen av The Climate of London, den første boken om byklimatologi på engelsk, presentere ny tenkning om atmosfærisk elektrisitet og forårsaker nedbør.[3]
Teknologi [rediger]
- 2. januar - Institution of Civil Engineers blir innviet i London.
- Robert Stirling bygger den første praktiske versjonen av hans stirlingmotor.
- Den første chubblås blir produsert.[4]
Publiseringer [rediger]
- Benjamin Silliman begynner publiseringen av American Journal of Science, som konsentrerer seg om geologi. Ved begynnelsen av det 20. århundre er det eldste vitenskapelige tidsskrift som utgis i USA.
Prisvinnere [rediger]
- Copleymedaljen: Robert Seppings, britisk fartøyskonstruktør
- Rumfordmedaljen; David Brewster, skotsk fysiker og oppfinner
Fødsler [rediger]
- 8. april - August Wilhelm von Hofmann, tysk kjemiker (død 1892)
- 1. mai - Lyon Playfair, skotsk kjemiker (død 1898)
- 29. juni - Angelo Secchi, italiensk astronom (død 1878)
- 27. september - Adolph Wilhelm Hermann Kolbe, tysk kjemiker (død 1884)
- 24. desember - James Joule, engelsk fysiker (død 1889)
Dødsfall [rediger]
- 2. juni - August Wilhelm Knoch, tysk naturforsker (født 1742)
- 28. juli - Gaspard Monge, fransk matematiker (født 1746)
- 11. august - Ivan Petrovitsj Kulibin, russisk oppfinner (født 1735)
- 1818 eller 1820 - Bryan Higgins, kjemiker (født 1741)
Referanser [rediger]
- ^ Thénard, L. J. (1818). «Observations sur des nouvelles combinaisons entre l’oxigène et divers acides». Annales de chimie et de physique, 2me sér. 8: 306–312.
- ^ Penguin Pocket On This Day. Penguin Reference Library. 2006. ISBN 0-14-102715-0.
- ^ (2004). Howard, Luke (1772–1864). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. DOI:10.1093/ref:odnb/13928. Besøkt 30. september 2011.
- ^ Baren, Maurice (1997). How Household Names Began. London: Michael O'Mara Books. ss. 43–5. ISBN 1-85479-257-1.
Se også [rediger]
|
||||||||
