Caspar Wessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Caspar Wessel (født 8. juni 1745 i Wesselstuen i Vestby, død 25. mars 1818 i København) var en dansk-norsk matematiker.

Etter avsluttede gymnasstudier ved katedralskolen i Christiania flyttet han i 1763 til Danmark for videre studier (Norge hadde dengang ikke noe eget universitet), og avla der juridisk embedseksamen i 1778. Fra 1794 arbeidet han som landmåler, og ble i 1798 kongelig inspektør for landmåling.

Den matematiske siden ved landmåling førte ham til å utforske en geometrisk tolking av komplekse tall, og han leverte i 1797 en grunnleggende avhandling: Om directionens analytiske betegning Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, publisert i 1799. Siden avhandlingen var skrevet på dansk, forble resultatene relativt ukjente, og Jean Robert Argand og Carl Friedrich Gauss kom senere, uavhengig av Wessel, frem til de samme metodene. I dag regnes imidlertid Wessel som opphavsmann til ideen om å representere komplekse tall som punkter i et koordinatsystem med den reelle delen av tallet på den ene aksen og den imaginære delen på den andre.

I 1815 mottok han Dannebrogordenen som anerkjennelse for sitt bidrag til Danmarks landmåling. 75 år senere ble hans banebrytende resultat gjenoppdaget.

Caspar var en yngre bror av forfatteren Johan Herman Wessel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «Caspar Wessel». MacTutor History of Mathematics archive