Vitenskapsåret 1834

	Vitenskapsåret 1834
	1832 \| 1833 \| 1834 \| 1835 \| 1836
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1834 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1834.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Hermann Helmholtz menar at solens energikilde er gravitasjonskollaps.
Johann Heinrich von Mädler og Wilhelm Beer publiserer Mappa Selenographica, datidens mest detaljerte kart over månen.
Thomas Henderson utnevnes til kongelig astronom for Skottland.
James Paget oppdager parasittleddormer som forårsaker trikinos i menneskers muskler.
Félix Dujardin menar at encellede dyr tilhører en egen gruppe.
Friedrich August von Alberti gir navn til den geologiske tidsperioden trias.
Carl Gustav Jakob Jacobi oppdager den roterende selvgraviterende ellipsoiden.
John Scott Russell observerer en solitær bølge (soliton) i Union Canal nær Edinburgh og studerer fenomenet i en vanntank.
Émile Clapeyron formulerer termodynamikkens andre hovedsetning.
Emil Lenz oppdager Lenz' lov.
Jean-Charles-Athanase Peltier oppdager Peltiereffekten.
Michael Faraday publiserer artikkelen On Electrical Decomposition, hvor elektrode, anode, katode, anion, kation, elektrolytt og elektrolyse får sine navn.
Hoenskatten ble oppdaget.
Mary Somerville utgir boken On the Connexion of the Physical Sciences