Gudmund Sundby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gudmund Sundby
 Sundby fotografert i 1935
 Hilfling-Rasmussen/NTNU UB
Født18. jan. 1878[1]Rediger på Wikidata
 Ullensaker
Død16. feb. 1973[1]Rediger på Wikidata (95 år)
Trondheim
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedOslo ingeniørhøgskole
Ektefelle  Aagot, født Larsen
NasjonalitetNorge
GravlagtGamle Aker kirkegård
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utdannelse Kristiania tekniske skole
Ingeniørdisiplin maskin
Institusjoner NTH (nå NTNU)
Praksiser Kværner Brug

Gudmund Sundby (1878–1973) var en norsk ingeniør og professor i vannkraftmaskiner. Han gav store bidrag til utviklingen av denne teknologien i Norge. Sundby ble utnevnt til professor i vannkraftmaskiner ved Norges tekniske høyskole (NTH) (integrert i NTNU fra 1996) i Trondheim og fikk ansvar for å bygge opp vannkraftlaboratoriet. Dette stod ferdig i 1917 og er fremdeles i bruk (per 2023).[2]

Sundby var fagekspert da det skulle anskaffes vannkraftturbiner for Solbergfoss kraftverk, som på begynnelsen av 1900-tallet var et av de større kraftverkene under bygging. På denne tiden var norske vannturbiner ikke spesielt gode, og utenlandske verksteder kunne tilby turbiner med høyere virkningsgrad. Forskjellige omstendigheter gjorde at de norske turbinfabrikantene fikk anledning til å lage modellturbiner som ble testet på det nyopprettede vannkraftlaboratoriet. Etter mange tester og forbedringer av turbinkonstruksjonene oppnådde disse en virkningsgrad som var uvanlig høye, omtrent 95 %.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gudmund Sundby ble født den 18. januar 1878 i Ullensaker som sønn av gårdbruker Halvor Gudmundsen Sundby (1850–1884) og Gina Jakobsdatter (født 1856). Gudmund Sundby ble gift 30. september 1905 i Kristiania med Aagot Larsen (1879–1944).[3] Paret fikk fire barn.[4]

Sundby var elev ved Kristiania tekniske skole og tok eksamen i 1898. Etter dette ble han samme år ansatt ved Kværner Brug. Han dro på studiereise til USA i årene 1904–1905 og ble etter dette sjef for Kværners turbinavdeling. Denne stillingen hadde han fra 1905 til 1912, med et avbrudd i 1907 for en ny studiereise, denne gangen til Sveits og Italia.[2]

Arbeid og virke[rediger | rediger kilde]

Undervisningen som Sundby ga, var knyttet opp mot industriens problemstillinger, og mye av arbeidet ved vannkraftlaboratoriet handlet om å løse oppgaver for norsk industri.[5] Han var dyktig når det gjaldt å se problemstillinger med nye øyne og analysere problemer helt fra grunnen av. Han var ikke opptatt av tidligere autoriteters oppfatning, og han kunne løsrive seg fra etablerte sannheter. Han var god til å konsentrere seg om det essensielle og gjøre forenklinger. Dette var egenskaper som han fremmet hos sine studenter og medarbeidere.[2]

Turbinregulator[rediger | rediger kilde]

Sundbys viktigste arbeid i årene hos Kværner var utviklingen av ny type turbinregulator.[6] Turbinregulatoren skal sørge for at turbinen holder konstant hastighet selv om pådraget (påslippet av vann) varierer. For en generator tilknyttet en turbin vil det si at pådraget reguleres automatisk ved endret belastning i kraftnettet. Dette vil igjen bety at turtallet (og dermed også frekvensen i kraftsystemet for vekselstrøm) holdes konstant. Sundby utviklet en sentrifugal-pendel-konstruksjon hvor pendelvektene er opphengt i bladfjærer og ruller mot et plant underlag.[2]

Professor ved vannkraftlaboratoriet[rediger | rediger kilde]

Vannkraftlaboratoriet ved NTNU (tidligere NTH) var og er et viktig sted for vitenskapelige forsøk med vannturbiner.

Sundby ble 1. januar 1912 professor i vannkraftmaskiner ved NTH.[2][7] Han søkte ledelsen ved NTH om midler til å få bygget et vannkraftlaboratorium, men fikk avslag. Gjennom sitt kontaktnett fikk han forelagt saken for statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928). Sundby argumenterte overfor Knutsen med at Norge ville tape den teknologiske konkurransen hvis en ikke bygde et eget laboratorium for vannkraftmaskiner. Norske utbyggere av vannkraftverk ville i fremtiden kunne velge turbiner fra andre land om en ikke fikk bygget opp et nasjonalt kunnskapsmiljø. Argumentet førte til at den første bevilgningen til laboratoriet ble gitt i 1914. NTH fikk først 150 000 kroner, og bevilgningene fortsatte til laboratoriet var ferdigstilt i 1917.[5][8]

Turbinene til Solbergfoss kraftverk[rediger | rediger kilde]

Gudmund Sundby ble involvert som fagekspert angående turbiner for Solbergfoss kraftverk. Dette var et stort vannkraftverk, som skulle bygges i Glomma ved Askim. Det var besluttet at staten med Vassdragsvesenet og Oslo kommune skulle bygge kraftverket sammen. I utgangspunktet var det professor i vannkraftbygging Olav Heggstad som hadde trukket Sundby inn i prosjektet. Dette for å få hans hjelp i utformingen av anbudskonkurransen. Heggstad var med i byggekomiteen for kraftverket og var en mann med stort kontaktnett.[9][10]

På grunn av vansker som første verdenskrig skapte, ble utenlandske verksteder utelukket fra å være med på anbudskonkurransen for turbinene, enten fordi de var opptatt med krigsviktig produksjon eller på grunn av blokade. Det ble til at Kværner Brug og Myrens Verksted i Oslo samt to svenske verksteder konkurrerte om oppdraget. Sundby foreslo at verkstedene som ville være med på anbudskonkurransen, skulle levere modeller av turbinene. Disse kunne dermed testes på det nyopprettede vannkraftlaboratoriet, slik at en kunne konstatere virkningsgraden.[9][10]

Det viste seg at Myren og Kværner tilbød turbiner med lavest virkningsgrad, med henholdsvis 83 % og 84 %. Byggekomiteen ble nå mer interessert i de svenske tilbudene, men Sundby mente at de norske turbinene hadde bedre tekniske løsninger, og at forbedringer for å oppnå bedre virkningsgrad var mulige. Det ble til at Sundby i alt fikk teste hele 12 turbinmodeller fra de to norske leverandørene. Virkningsgraden ble stadig forbedret for hver modell som ble testet.[9]

Senere ble det utlyst en ny anbudskonkurranse for seks nye turbiner, og i denne omgangen ble hele 12 verksteder rundt om i verden kontaktet. Nå var det de to norske verkstedene som tilbydde turbiner med størst virkningsgrad. Myren garanterte en virkningsgrad på 90 % og Kværner 88,5 %. Omstendighetene førte til at flere modelltester ble utført, og Kværner fikk forbedret virkningsgraden ytterligere. Da turbinene var satt i drift og testet, viste det seg at virkningsgraden kom opp i hele 94,6 %. Dette var et svært god resultat.[9]

Motstandskamp[rediger | rediger kilde]

Sundby var fungerende rektor ved NTH fra 25. september 1941 til 8. januar 1942, da Olav Heggstad ble utnevnt til rektor av NS-myndighetene. Sundby var igjen fungerende rektor fra 8. til 19. mai 1945. Etter dette tok Fredrik Vogt, som hadde vært rektor før krigen, over stillingen.[11] Under krigen var Sundby leder for det illegale professorutvalget. Dette utvalget holdt kontakt med hjemmefrontens ledelse, deltok i gjennomføring av paroler angående blokkering av ledige stillinger ved NTH, samt studentenes boikott av undervisningen fra høsten 1944.[8] På formiddagen den 8. mai ringte Sundby til Heggstads kontor og meddelte at han om noen minutter ville komme for å ta over som rektor. Heggstad svarte at det kunne vel ikke haste så mye, hvorpå Sundby svarte «Jeg tenker vi gjør det slik, jeg».[12]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sundby var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1928,[13] og av Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1949.[3]

Sundby var professor ved NTH til han gikk av i 1952 i en alder av 74 år.[3] Som pensjonist arbeidet han videre med vannturbiner som konsulent.[14] Hans portrett ble malt i 1954 av Jean Heiberg. Det finnes i Vannkraftlaboratoriet ved NTNU.[15]

Sundby døde den 16. februar 1973 i Trondheim og ble gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.[16][3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Her følger et utvalg av publikasjoner av Sundby:[3]

  • «Turbinanlægget for Kristiania kommunes asylanlæg ved Dikemark», i TU nr. 37/1905, s. 378–382
  • «Forslag til vandkraftlaboratorium for Den Tekniske Høiskole», ibid. nr. 24/1913, s. 239–244
  • Forelesninger over vandkraftmaskiner, Trondheim 1924
  • «Proposal for uniform rules for testing water power plants», i First World Power Conference. Transactions, bd. 3, London 1924, s. 1398–1407
  • Prøver med modellturbiner for Mørkfoss-Solbergfoss-anlegget, Trondheim 1928
  • «Om beregning av hastighetsvariasjonen ved regulering av vannturbiner», DKNVS Skr. 1935 nr. 27, Trondheim 1935
  • «Dimensjonsløse koeffisienter til å karakterisere vannturbiner og centrifugalpumper», i Det 2net Nordiske Ingeniørmøte, Oslo, 13.–15. juni 1938. Publikasjoner, 1938, s. 178–183
  • Utdrag av forelesninger over vannkraftmaskiner ved N.T.H. 1937–38, Trondheim 1938
  • Enkelte styrkeberegninger gitt under forelesninger over vannkraftmaskiner ved Norges tekniske høyskole, Trondheim 1943

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gudmund_Sundby[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon Bind XV. 1. utgave. Aschehoug, 1966.
  3. ^ a b c d e «(no) Gudmund Sundby». Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Halbo, Sverre M. (1945). Toreid-ætten fra Romerike. Dybwad. s. 130–131. 
  5. ^ a b Agdestein, Maren og Løken, Thea Karlsen. «Nettutstilling: Vannkraftlaboratoriet siden 1917 – Historien om Vannkraftlaboratoriet i 8 bilder». NTNU. Besøkt 30. juli 2023. 
  6. ^ Olsen, Kr. Anker (1953). Kværner brug gjennom 100 år : norsk industri 100 år. Kværner brug. s. 258, 435. 
  7. ^ Norges tekniske høiskole : beretning om virksomheten 1910-1920. Norges tekniske høiskole. 1920. s. 131, 192–197. 
  8. ^ a b Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:Vitenskap for industrien. NTH – En høyskole for utvikling gjennom 75 år Universitetsforlaget 1985. ISBN 82-00-07507-9
  9. ^ a b c d Lars Thue:Statens kraft – Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Universitetsforlaget 2006, ISBN 82-15-01054-7
  10. ^ a b Kulturminner i norsk kraftproduksjon. NVE. 2013. s. 61. ISBN 9788241009228. 
  11. ^ Olaf Devik: NTH Femti år. Teknisk ukeblad, Oslo 1960.
  12. ^ Knut Alming med flere: Holdningskamp og motstandsvilje – NTH under krigen 1940-1945. Tapir Forlag, 1995. ISBN 82-519-1186-9
  13. ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab : matrikkel 1760-1960. Selskapet. s. 160. 
  14. ^ «Gudmund Sundby». Aftenposten (nekrolog). 23. februar 1973. 
  15. ^ Norske portretter. Bind 2: Vitenskapsmenn. Riksantikvaren; Gyldendal. 1965. s. 322, 380. 
  16. ^ «Oslo kommune, Gravplassetaten (Professor Gudmund Sundby)». Oslo kommune. Besøkt 21. august 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gudmund_Sundby&oldid=23815692»