Impuls (fysikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Impuls er et begrep i klassisk mekanikk som kan ha to meninger. Formelt er det integralet over tiden t av kraften F(t) som virker på en gjenstand,

\mathbf{I} = \int \! dt \, \mathbf{F}(t)

Hvis kraften er konstant, er derfor impulsen gitt ved produktet I = Ft hvor t er tiden kraften virker. Den har i dette tilfellet samme retning som kraften. Enheten for impuls er newtonsekund, Ns.

Men impuls blir også ofte benyttet som et alternativt navn for bevegelsesmengde. For en partikkel med masse m og hastighet v kan derfor

 \mathbf{p} = m\mathbf{v}

kalles partikkelens impuls.

Impulsloven[rediger | rediger kilde]

En gjenstand med masse m blir påvirket av en konstant kraft F i tiden t. Startfarten er v0 og sluttfarten er v slik at akselerasjonen blir

\mathbf{a} =\frac{\mathbf{v}- \mathbf{v}_0}{t}

Newtons andre lov relaterer denne akselerasjonen til kraften som virker på den slik at

\mathbf{F} = m\mathbf{a} = \frac{m\mathbf{v} - m\mathbf{v}_0}{t}

Impulsen som dermed er tilført partikkelen, blir da

 \mathbf{I} = \mathbf{F} t = \Delta\mathbf{p}

hvor

 \Delta\mathbf{p} = m\mathbf{v} - m\mathbf{v}_0

er forandringen i bevegelsesmengden til gjenstanden. Dette resultatet er viktigste grunn for at begrepene impuls og bevegelsesmengde blir brukt om hverandre.