Vanlig vaskebjørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanlig vaskebjørn
Vanlig vaskebjørn (Procyon lotor)
Vanlig vaskebjørn (Procyon lotor)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Procyon lotor
Carl von Linné, 1758
Norsk(e) navn: Vaskebjørn, vanlig vaskebjørn, nordlig vaskebjørn
Hører til: Halvbjørnfamilien,
rovpattedyr,
pattedyr
Habitat: Skog og jungel
Utbredelse: Canada-nordområdene i Sør-Amerika

Vanlig vaskebjørn (Procyon lotor) kalles også nordlig vaskebjørn eller bare vaskebjørn, og er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien som holder til i skogområdene mellom Canada og nordområdene i Sør-Amerika. Arten er den mest vanlige av alle halvbjørnene. Arten listes ikke her med underarter, men mange taksonister regner flere av de andre medlemmene av gruppen / underfamilien vaskebjørner (Procyoninae) som nettopp underarter av Procyon.

Vaskebjørner er grå over det meste av kroppen. De har karakteristiske mønstre i ansiktet og halen. Kroppslengden er på omkring 55 cm og halens lengde er omkring 30 cm. Et kjennetegn på vaskebjørn er at rovtennen (hjørnetennene) er mindre spisse og mindre utviklet enn hos andre, nærstående rovdyr. De oppholder seg mest i skogområder. De klatrer i trær. Den oppholder seg også i nærheten av vann hvor den fanger fisk. I områdene lengst mot nord sover vaskebjørner vintersøvn.

Vaskebjørner anses iblant som skadedyr. Noen steder har de vært beryktet for tyveri av hønseegg. Vaskebjørner har også vært holdt i fangenskap, og de har kunnet bli svært tamme. Skinnet deres er ettertraktet, og kan nyttiggjøres på flere måter.

Vaskebjørnens paring foregår vanlig vis i januar/februar gjerne i hule trestammer og huler, de får kull på 4 til 5 unger og føder i april/mai

Vaskebjørner spiser blant annet smådyr som lever i vann, insekter, mark, fugleegg og også bær og frukt.