Thelyphonida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Uropygi)
Gå til: navigasjon, søk
Thelyphonida
Mastigoproctus giganteus
Mastigoproctus giganteus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Thelyphonida (Uropygi)
Norsk(e) navn: svepeskorpioner
Hører til: edderkoppdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca. 100
Habitat: hovedsakelig på tørre steder
Utbredelse: i varmere strøk
Delgrupper:

Thelyphonida er en gruppe edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de store artene i gruppen svepeskorpioner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Store (25-85 mm ikke medregnet haletråden), mørkfargede edderkoppdyr. Pedipalpene er utformet som svært kraftige, piggete griperedskaper, med eller uten gripeklo i spissen. Pedipalpenes innerste ledd er stort med korte, kraftige pigger, disse leddene brukes som tyggeflater for å male opp maten. Celicerene er ganske små. De har åtte øyne som fordeler seg med to lengst foran på cephalothorax og tre på hver side. Kroppen er avlang og litt flat, beina forholdsvis korte bortsett fra forbeina som er meget lange og tynne og brukes som antenner. Kroppen er tydelig innsnørt mellom forkroppen, som har et felles ryggskjold (carapax) og bakkroppen, som har 12 ryggplater. Bakerst har de en lang, svepeformet haletråd som tilsvarer halen hos skorpioner. I det hele tatt kan de ligne på skorpioner, men skiller seg klart fra dem på pedipalpenes og halens form.

Levevis[rediger | rediger kilde]

I likhet med skorpionene er de nattaktive rovdyr som trivest godt i både tørre og litt fuktigere områder. Ulikt mange andre edderkoppdyr har de ikke giftkjertler, men river i stykke byttet med de meget kraftige, piggete pedipalpene. De kan forsvare seg ved å sprøyte ut en eddikluktende væske, derav det amerikanske navnet "vinegarroons". Denne væsken spruter ut fra dyser på hver side av haletråden, og siden bakkroppen er meget bevegelig kan de rette strålen ganske treffsikkert mot målet på en avstand opptil en halv meter.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Hannen overfører en spermatofor til hunnen, som etter befruktningen legger opptil 35 egg. Hun vokter over disse til de klekker, da kryper de nyklekte ungene opp på ryggen hennes og holder seg fast med spesielle sugekopper. Ungene rir på moren en tid, men det varer ikke lenge før hun dør, de sprer seg da.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De er først og fremst utbredt i varme områder. Gruppen mangler i Europa og Australia, og i Afrika finnes det bare innførte arter. De vil gjerne ha det ikke for tørt, og søker ly under steiner, døde tømmerstokker og lignende.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Alle de nålevende artene regnes til én familie, Thelyphonidae.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]