Spermatofor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En spretthale hann med en spermatofor (bak)

En spermatofor er en pakke med sæd som hannen av mange dyregrupper lager for å gi til hunnen. Hunnen vil ta opp i seg sæd fra spermatoforen, eller i noen tilfeller hele spermatoforen, slik at befruktningen foregår inne i hunnens kropp. En spermatofor kan brukes til å overføre sæden uten nærkontakt mellom individene. Forplantning med spermatofor forener derved trekk ved både indre- og ytre befruktning.

Invertebrater[rediger | rediger kilde]

Flere invertebrater formerer seg ved hjelp av spermatoforer. De best kjente er edderkoppdyrene, der de fleste gruppene har spermatoforer. Hos edderkopper spinner hannen en lite nett av silke hvor han plasserer spermen. Deretter trekker han spermvæsken opp i pedipalpene, som inneholder en blære for oppbevaring av sæd og en sprøytelignende struktur for å få denne inn i hunnene kjønnsåpning, epigynet. Hos skorpioner og de andre edderkoppdyrene plasseres spermatoforen på bakken, og hunnen blir posisjonert slik at hun kan ta opp pakken med epigynet selv.[1]

Hos tiarmede blekkspruter overfører hannen sine spermatoforer til hunnen ved hjelp av de ekstra lange fangarmene (det 5. parret). Hannen stikker den inn i hunnens kappehule. Der sveller de opp og skyter ut selve sædmassen med stort trykk.[2]

Spretthaler og en del insekter har også spermatoforer heller enn indre befruktning. Hos løvgresshopper inneholder spermatoforen foruten sæd også en betydelig mengde mat for hunnen. En slik spermatofor kalles en «bryllupsgave». Funksjonen er både å gi hunnen næring til å danne egg, og å holde henne opptatt med å spise spermatoforen i stedet for å drepe og spise hannen selv.[3] Hos mange sommerfugler lager hannene en spermatofor som overføres direkte til hunnen gjennom indre befruktning, men inneholder mye næring. Næringen tas opp direkte via hunnens kjønnsorgan. Hunner hos enkelte arter vi parre seg med så mange hanner de kan for å sikre seg mest mulig næring til produksjon av egg.[4]

Virveldyr[rediger | rediger kilde]

De fleste virveldyr har enten indre befruktning (amniotene) eller ytre befruktning (fisk, de fleste amfibier). Hos mange salamandere fester imidlertid hannen en spermatofor nede ved bunnen av dammen der parringen foregår. Hunnen manøvreres til spermatoforen gjennom et parringsrituale. Hun kan deretter velge å ta den opp eller ikke, avhengig av hannens parringsdans.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ruppert, E.E., Fox, R.S., and Barnes, R.D. (2004). Invertebrate Zoology (7 utg.). Brooks / Cole. s. 537–539. ISBN 0-03-025982-7. 
  2. ^ Young, R.E., Vecchione, M. og Mangold, K.M. «Cephalopod Spermatophore Terminology». Tree of Life Web Project. Besøkt 9. juni 2012. 
  3. ^ Peter D. Sozou & Robert M. Seymour (2005), «Costly but worthless gifts facilitate courtship», Proceedings of the Royal Society B 272 (1575): 1877–1884, DOI:10.1098/rspb.2005.3152, PMC 1559891, PMID 16191592 
  4. ^ Kaitala, Arja; Wiklund, Christer (1. des). «Polyandrous female butterflies forage for matings». Behavioral Ecology and Sociobiology, 35 (6), s. 385–388. doi:10.1007/BF00165840. Besøkt 8. juni 2012. 
  5. ^ Trueb, William E. Duellman, Linda Trueb ; illustrated by Linda (1994). Biology of amphibians (Johns Hopkins pbk. ed. utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-4780-X.