Schizomida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Schizomida
Schizomus tenuicaudatus
Schizomus tenuicaudatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Schizomida
Petrunkevitch, 1945
Norsk(e) navn: "små svepeskorpioner", schizomider
Hører til: edderkoppdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca. 230
Habitat: mørke og fuktige steder, gjerne i jorda
Utbredelse: mest i tropene
Delgrupper:

Schizomida er en gruppe edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de små artene i gruppen svepeskorpioner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (opptil 7 mm lange, de fleste mindre enn 5 mm), slanke edderkoppdyr, gjerne brunlige på farge. De ligner den beslektede gruppen Thelyphonida men er mindre og spinklere. De er bleke og tynnhudete. Forkroppen (prosoma) er delt i tre avsnitt, det bakerste med en to-delt ryggplate. De mangler øyne men kan ha rester av øyeflekker. Pedipalpene er kraftige og tanglignende, disse er stilt loddrett som hos edderkopper og ikke vannrett som hos skorpioner og Thelyphonida. Det første av de fire beinparene er langt og tynt, og brukes ikke til å gå med, men holdes oppforan dyret som antenner. De tre andte beinparene er ordinære gangbein. Bakkroppen er glatt oval og består av 12 ledd. Det første av disse danner en innsnevring, pedicel, mellom forkropp og bakkropp, det tre siste leddene er også smalere og danner et såkalt pygidium. Bakerst er det en kort haletråd med ikke mer enn fire ledd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Schizomidene foretrekker mørke og fuktige miljøer. De fleste lever i jorda, under steiner og lignende, det er også en del arter som lever i huler og noen i tuene til maur og termitter. Som de fleste andre edderkoppdyr er de rovdyr som lever blant annet av små insekter. De har ikke giftkjertler, men i likhet med Thelyphonida kan de forsvare seg ved å sprute syre fra bakkroppen.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Hannens haletråd er knappformet, hunnen griper fatt i denne under parringen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De aller fleste artene lever i tropene, men det finnes også noen i det sørlige Nord-Amerika. De mangler i Europa, bortsett fra at tre arter har dannet bestander i drivhus.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]