Thelyphonida

Thelyphonida
Mastigoproctus giganteus
Nomenklatur
Thelyphonida (Uropygi) Latreille, 1804
Populærnavn
svepeskorpioner
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Økologi
Antall arter:		ca. 100
Habitat:		hovedsakelig på tørre steder
Utbredelse:		i varmere strøk
Inndelt i

Thelyphonida er en orden av edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de store artene i gruppen svepeskorpioner.

Utseende

Thelyphonus doriae

Store (25–85 mm ikke medregnet haletråden), mørkfargede edderkoppdyr. Pedipalpene er utformet som svært kraftige, piggete griperedskaper, med eller uten gripeklo i spissen. Pedipalpenes innerste ledd er stort med korte, kraftige pigger, disse leddene brukes som tyggeflater for å male opp maten. Celicerene er ganske små. De har åtte øyne som fordeler seg med to lengst foran på cephalothorax og tre på hver side. Kroppen er avlang og litt flat, beina forholdsvis korte bortsett fra forbeina som er meget lange og tynne og brukes som antenner. Kroppen er tydelig innsnørt mellom forkroppen, som har et felles ryggskjold (carapax) og bakkroppen, som har 12 ryggplater. Bakerst har de en lang, svepeformet haletråd som tilsvarer halen hos skorpioner. I det hele tatt kan de ligne på skorpioner, men skiller seg klart fra dem på pedipalpenes og halens form.

Levevis

I likhet med skorpionene er de nattaktive rovdyr som trivest godt i både tørre og litt fuktigere områder. Ulikt mange andre edderkoppdyr har de ikke giftkjertler, men river i stykke byttet med de meget kraftige, piggete pedipalpene. De kan forsvare seg ved å sprøyte ut en eddikluktende væske, derav det amerikanske navnet "vinegarroons". Denne væsken spruter ut fra dyser på hver side av haletråden, og siden bakkroppen er meget bevegelig kan de rette strålen ganske treffsikkert mot målet på en avstand opptil en halv meter.

Reproduksjon

Hannen overfører en spermatofor til hunnen, som etter befruktningen legger opptil 35 egg. Hun vokter over disse til de klekker, da kryper de nyklekte ungene opp på ryggen hennes og holder seg fast med spesielle sugekopper. Ungene rir på moren en tid, men det varer ikke lenge før hun dør, de sprer seg da.

Utbredelse

De er først og fremst utbredt i varme områder. Gruppen mangler i Europa og Australia, og i Afrika finnes det bare innførte arter. De vil gjerne ha det ikke for tørt, og søker ly under steiner, døde tømmerstokker og lignende.

Systematisk inndeling

Alle de nålevende artene regnes til én familie, Thelyphonidae.

Treliste

• rekke leddyr, Arthropoda
  • underrekke Chelicerata
    • klasse edderkoppdyr, Arachnida – omfatter de landlevende cheliceratene
      • gruppe Micrura
        • gruppe Megoperculata
          • gruppe Tetrapulmonata
            • gruppe Pedipalpi
              • gruppe svepeskorpioner (i vid forstand), Camarostomata
                • orden Schizomida
                • orden Thelyphonida (før kalt Uropygi)
                  • familie Thelyphonidae Lucas 1835
                    • underfamilie Hypoctoninae Pocock 1899 — Afrika, India, Sørøst-Asia, Karibia og Sør-Amerika
                      • Etienneus africanus (Hentschel, 1899) – Vest-Afrika
                      • slekten Hypoctonus Thorell, 1888 – 19 arter, Sørøst-Asia
                      • slekten Labochirus Pocock, 1894 – 3 arter, India og Sri Lanka
                      • slekten Thelyphonellus Pocock, 1894 – 3 arter, Sør-Amerika og Karibia
                    • underfamilie Mastigoproctinae Speijer 1933 [=Uroproctinae Rowland & Cooke 1973] — Karibia, Sør-Amerika, Filippinene, India
                      • slekten Mastigoproctus Pocock, 1894 – 16 arter, én art fra Hongkong, de øvrige fra Amerika
                        • Mastigoproctus giganteus (Lucas, 1835) – største art, opptil 85 mm, sørlige USA og Mexico
                      • Mimoscorpius pugnator (Butler, 1872) — Filippinene
                      • Uroproctus assamensis (Stoliczka, 1869) — India, Bangladesh
                    • underfamilie Thelyphoninae Lucas, 1835
                      • slekten Abaliella Strand, 1928 – 6 arter, Ny-Guinea, Filippinene og Samoa
                      • Chajnus renschi Speijer, 1936 — Lombok
                      • slekten Ginosigma Speijer, 1936 – 2 arter, Sørøst-Asia
                      • Glyptogluteus angustus Rowland, 1973 — Filippinene
                      • slekten Minbosius Speijer, 1933 – 2 arter, Sørøst-Asia
                      • slekten Tetrabalius Thorell, 1888 – 6 arter, Indonesia
                      • slekten Thelyphonus Latreille, 1802 – 30 arter, Sørøst-Asia og Oseania
                    • underfamilie Typopeltinae Rowland & Cooke, 1973
                      • slekten Typopeltis Pocock, 1894 – 12 arter, Øst- og Sørøst-Asia
                  • utdødd familie † Geralinuridae Scudder 1886: fossil fra karbon
                    • † slekten Geralinura Scudder, 1884 — Fossil, 6 arter fra karbon
                  • fossile arter med usikker plassering:
                    • † Proschizomus petrunkevitchi Dunlop & Horrocks 1996 — øvre karbon, Storbritannia
                    • † Mesoproctus rowlandi Dunlop 1998 — nedre kritt, Brasil

Eksterne lenker

• (en) Thelyphonida i Encyclopedia of Life
• (en) Thelyphonida hos Fossilworks
• (en) Kategori:Thelyphonida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Bildegalleri over nordamerikanske arter