Koreas demokratiske parti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koreas demokratiske parti (hangul: 한국민주당, hanja: 韓國民主黨, revidert romanisering: Han-guk Minjudang, romanisering: Han'guk Minjudang) var et politisk parti i Sør-Korea. Det var det ledende opposisjonspartiet i den første delen av perioden kjent som Den første republikk (1948–1960).

Partiet ble dannet som Den kristensosiale demokratiske parti den 9. september 1945, i all hovedsak som en reaksjon på de sovjetvennlige nasjonalistlederne Yun Ha-young og Han Kyung-jiks materialistiske ideologi.[1] Partiet ble dermed det første som ble dannet etter Koreas frigjøring fra japansk okkupasjon. Det kristensosiale demokratiske parti var fundert på kristne idealer, men utelot etterhvert referansen til kristendommen for å appellere bredere.[1]

Med innlemmelsen av utenforstående krefter, og etter press fra Sovjetunionen, ble partiet omdannet til Koreas demokratiske parti senere på høsten i 1945.[1] I november 1945 ble partiet organisert i Pyongyang med 33 medlemmer under ledelse av en ny kristen leder, Cho Man-sik. Etter tre måneder hadde medlemstallet nådd 500 000, og partiet hadde etablert avdelinger i alle provinser i Nord-Korea.[1] Kort tid etter demonstrerte studenter imot kommunistisk innflytelse i Nord-Korea.[1] Det nye regimet konfiskerte kirkens eiendommer og gav det til bønder.[2] Dette ble kimen til en motstandsbevegelse før den endelige delingen av Korea fant sted i 1948 med opprettelsen av Republikken Korea (Sør-Korea) og Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) som selvstendige stater. Kim Il-sungs regime i nord gav ikke rom for politisk opposisjon, og Koreas demokratiske parti ble derfor videreført i Sør-Korea alene. I Nord-Korea har partiet blitt nominelt videreført som Koreas sosialdemokratiske parti (navnebytte i 1980), som er fullstendig kontrollert av kommunistiske Koreas arbeiderparti under paraplyen Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet.

I parlamentsvalget i Sør-Korea 1948 fikk partiet 12,7 % av stemmene, og ble nest største parti med 29 mandater. En uavhengighetsbevegelse ble størst med 55 mandater, mens 85 mandater ble vunnet av uavhengige kandidater. Yun Bo-seon, Lee See-young og Kim Seoug-soo ble blant lederne i Koreas demokratiske parti, som i begynnelsen støttet president Syngman Rhee, men som ble med i opposisjonen etter at Rhee ikke utnevnte noen fra partiet til regjeringsmedlemmer. I 1949 slo partiet seg sammen med andre opposisjonspartier og dannet Det demokratiske nasjonalistparti, og ble således en forløper for senere liberale partier i landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Wi Jo Kang (1997). Christ and Caesar in Modern Korea: A History of Christianity and Politics, s. 156. SUNY Press (engelsk). ISBN 978-0-7914-3247-1.
  2. ^ Wi Jo Kang (1997). Christ and Caesar in Modern Korea: A History of Christianity and Politics, s. 157. SUNY Press (engelsk). ISBN 978-0-7914-3247-1.