Kim Kyu-sik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kim Kyu-sik | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 김규식 | ||
| Hanja | 金奎植 | ||
| Revidert romanisering | Gim Gyu-sik | ||
| McCune-Reischauer | Kim Kyusik | ||
Kim Kyu-sik (født 28. februar 1881 i Busan, død 10. desember 1950 i Manpo, Nord-Korea) var en leder i den koreanske uavhengighetsbevegelsen. Mellom 1919 og 1920 var han den koreanske eksilregjeringens første ambassadør til USA. I den samme regjeringen var han i 1919 utenriksminister og mellom 1920 og 1921 utdanningsminister. Mellom 1940 og 1947 var han visepresident i eksilregjeringen.
Han trakk seg fra politikken i 1950 etter å ha mislyktes i et forsøk på å forhandle fram en koreansk gjenforening. Etter utbruddet av Koreakrigen, ble han kidnappet til Nord-Korea. Der ble det meldt at han døde senere samme år.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.