Tsjornobyl kjernekraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tsjernobyl kjernekraftverk»)
Tsjornobyl kjernekraftverk
LandUkraina
StedIvankiv rajon
Byggestart1972
Prod.start26. september 1979
Nedlagt15. desember 2000[1]
Tekniske data
Antall reaktorer4xRBMK-1000 (nedstengt)
2xRBMK-1000 (stanset under bygging)
Effekt3 515 megawatt
Kart
Tsjernobyl kjernekraftverk
51°23′22″N 30°05′57″Ø

Tsjornobyl kjernekraftverk (ukrainsk: Чорнобильська АЕС, russisk: Чернобыльская АЭС) er et nedstengt kjernekraftverk i nærheten av byen Pripyat i Ukraina, ca. 18 km nordvest for byen Tsjornobyl, ca. 16 km fra grensen mellom Ukraina og Belarus, og ca. 110 km nord for Kyiv. Kraftverket er mest kjent for Tsjornobyl-ulykken 26. april 1986, da reaktor nr. 4 ble overopphetet, og det oppstod en eksplosjon, med etterfølgende branner, og store radioaktive utslipp. På grunn av stort behov for elektrisk kraft var kraftverket i drift helt frem til desember 2000. Selv om kraftverket i dag er nedstengt, er det fremdeles folk som jobber ved de resterende tre reaktorene. Disse inneholder radioaktivt brensel, og må overvåkes kontinuerlig.

Byggingen[rediger | rediger kilde]

V.I. Lenin Kjernekraftverk (russisk: Чернобыльская АЭС им. В.И.Ленина) som det var kjent som i sovjettiden, bestod av fire reaktorer av typen RBMK-1000, hver med en kapasitet til å produsere 1000 MW med elektrisk kraft (3.2 GW med termisk kraft).

Byggingen av kraftverket og byen Pripyat, som skulle huse arbeidere og deres familier, begynte med reaktor nr. 1 i 1970. Dette var det tredje kjernekraftverket i Sovjetunionen med reaktorer av typen RBMK (etter Leningrad kjernekraftverk og Kursk kjernekraftverk), og det første kjernekraftverket på Ukrainsk jord noensinne. Reaktor nr. 1 stod ferdigstilt i 1977, og ble etterfulgt av nr. 2 i 1978, nr. 3 i 1981 og nr. 4 i 1983. Ytterligere to reaktorer (nr. 5 og 6), hver med en produksjonskapasitet på 1000 MW, var under bygging da ulykken inntraff.[2] Reaktor nr. 5 var nesten ferdig på ulykkestidspunktet, og var planlagt satt i drift høsten 1986. Etter ulykken har denne reaktoren blitt forlatt, og man kan i dag se at bygningskranene fortsatt står der.

Strukturen for reaktor nr. 1 og 2 ved kraftverket var veldig ulik fra reaktor nr. 3 og 4, på den måten at de hadde et mer robust system for lokalisering av ulykker. Kontrollrommene for reaktor nr. 3 og 4 lå ved siden av reaktorene, uten noen ekstra betong- eller stålvegg. Men kontrollrommene for reaktor nr. 1 og 2 lå bak reaktorene, med en tykk betongvegg mellom de to. Det har i ettertid blitt hevded at dersom den samme ulykken hadde skjedd ved reaktor nr. 1 eller 2, ville den ha holdt seg mer innenfor bygningen, og at taket på reaktoren kunne ha blitt reparert etter ulykken, i stedet for å bygge en sarkofag.

Alle reaktorene ved kraftverket var av typen RBMK-1000, lettvannskjølt og grafittmoderert, en sovjetisk type atomreaktor som kun ble brukt i Sovjetunionen, og aldri eksportert. Disse reaktorene er hovedsakelig designet for å lage plutonium for atomvåpen, med elektrisk kraft som et biprodukt. Grafitten brukes som en moderator for å bremse nøytronene under en fisjon. Disse modellene blir regnet som verdens farligste blant annet på grunn av brannfaren i grafitten og fordi de mangler en sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren som kan hindre utslipp ved en ulykke.[3] Under ulykken i 1986 ble temperaturen så høy at grafitten smeltet fast og tok fyr.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

1982[rediger | rediger kilde]

I 1982 oppstod det en delvis kjernefysisk nedsmelting i reaktor nr. 1. I henhold til Sovjetunionens hemmelighetspolicy, ble ikke ulykken gjort kjent før flere år senere. Reaktoren ble reparert og satt tilbake i drift etter et par måneder.

1986[rediger | rediger kilde]

Reaktor nr. 4 innebygd i sarkofagen

Utdypende artikkel: Tsjornobyl-ulykken

26. april 1986 oppstod det problemer i reaktor nr. 4, som førte til ulykken som siden har blitt omtalt som den verste ulykken innen kjernekraft og radioaktive utslipp. Som et resultat av denne ulykken ble reaktor nr. 4 fullstendig ødelagt, og har siden da, vært innkapslet i en sarkofag for å forhindre ytterligere utslipp av radioaktivitet. Befolkningen i de nærliggende områdene ble evakuert. Store områder i Europa ble berørt av ulykken, men økningen av radiaktiv eksponering utenfor Ukraina, Belarus og Russland er «sammenlignbar med en årlig dose med naturlig radiaktivitet, og er derfor av lite radiologisk betydning», ifølge United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR).[4]

1991[rediger | rediger kilde]

I 1991 oppstod det en brann i turbinen i reaktor nr. 2 under en planlagt nedstenging. Brannen førte til store skader på reaktorens bygning. Det ble da bestemt at reaktor nr. 2 ikke skulle settes tilbake i drift, på grunn av de omfattende skadene.

Avvikling[rediger | rediger kilde]

Fra 1991 satte vestlige land press på Ukraina, for å få dem til å stenge ned kjernekraftverket. Etter brannen i reaktor nr. 2, ble det bestemt at kraftverket skulle tas ut av drift i to etapper. Den ene av de to operative reaktorene skulle tas ut av drift i løpet av 1996, og den andre skulle tas ut av drift i løpet av 2000. Det ble bestemt at reaktor nr. 1 skulle tas ut av drift først, av to årsaker; den første at det var den eldste reaktoren, og den andre at det var blitt investert så mye arbeid og penger i å bygge reaktor nr. 3 at det ville være uøkonomisk å stenge den ned så tidlig.

Reaktor nr. 3 var den siste operative reaktoren ved Tsjornobyl kjernekraftverk. For å imøtekomme fristen med nedstenging i løpet av 2000, ble reaktoren stengt ned den 15. desember 2000, under en offisiell seremoni med Ukrainas president Leonid Kutsjma til stede i kontrollrommet. Ca. kl. 13:17 (UTC+3), ble knappen for å stenge ned reaktoren trykket inn, og løpet av sekunder sluttet kraftverket å levere elektrisk energi. Nedstengingen gikk som planlagt.

Selv om den siste reaktoren er stengt ned, fortsetter folk å jobbe ved kraftverket frem til reaktor nr. 1, 2 og 3 er fullstendig demontert, noe som er ventet å ta flere år. Den første delen av demonteringen er fjerning av høyt radioaktivt brensel, som er plassert i dype dammer av vann, for kjøling. Men, dagens lagringområder for dette er ikke egnet for langtidslagring, og de som finnes på området har ikke kapasitet nok til å lagre alt avfallet fra reaktor nr. 1, 2 og 3. Et nytt område for lagring av avfall er planlagt bygd. Dette området vil benytte seg av tørr lagringsteknologi, og ha den nødvendige kapasiteten.[5]

Fjerning av utstyr som ikke er forurenset har begynt ved reaktor nr. 1, og er ventet å være ferdig innen 2020–22.[2]

Restene av reaktor nr. 4 vil fortsatt være radioaktive en lang periode. Isotopen som stod for det meste av den eksterne dosen av gammastråling er cesiumisotopen Cs-137, som har en halveringstid på ca. 30 år. Dersom det ikke blir gjort ytterligere arbeid for å redusere forurensingen, vil det ta 300 år før nivået på gammastrålingen i området er i nærheten av naturlig nivå. Men, mens de fleste av alfapartiklene har lengre levetid, vil jorden og mange flater i og rundt kraftverket ble forurenset av transurane grunnstoffer som plutonium og americium, som har en mye lengre halveringstid. Det er planlagt at reaktorbygningene skal demonteres så snart det er radiologisk sikkert å gjøre det.

Ny sarkofag[rediger | rediger kilde]

Den 17. september 2007 ble det kunngjort at en ny sarkofag av stål skulle bli bygd, for å erstatte den eksisterende sarkofagen som ble bygd under hastverk for å hindre radioaktive utslipp rett etter ulykken. Prosjektet, som er finansiert av et internasjonalt fond, styrt av European Bank for Reconstruction and Development, vil bli designet og bygd av det franskledede firmaet Novarka, som inkluderer firmaene Bouygues og Vinci. Novarka skal bygge en stor bueformet konstruksjon av stål, 190 m bred og 200 m lang for å dekke den gamle sarkofagen av betong, som er i bruk i dag.

Det er ventet at det vil ta et år å designe den nye bygningen, og ytterligere to år å bygge den. Prosjektet er ventet å koste 1,4 milliarder USD[6] (ca. 8,9 milliarder NOK). En separat avtale har også blitt inngått med det amerikanske firmaet Holtec International om å bygge et lagringsområde, innenfor sikkerhetssonen, for radioaktivt avfall som har blitt produsert ved Tsjornobyl kjernekraftverk.[5]

Tekniske data[rediger | rediger kilde]

Reaktor Reaktortype Netto-
kapasitet 		Brutto-
kapasitet 		Termisk-
kapasitet 		Byggestart Nett-
synkronisering 		Kommersiell-
drift 		Ned-
stengt
Tsjornobyl-1[7] RBMK-1000 925MW 1 000 MW 3 200 MW 01.03.1970 26.09.1977 27.05.1978 30.11.1996
Tsjornobyl-2[8] RBMK-1000 925 MW 1 000 MW 3 200 MW 01.02.1973 21.12.1978 28.05.1979 11.10.1991
Tsjornobyl-3[9] RBMK-1000 925 MW 1 000 MW 3 200 MW 01.03.1976 03.12.1981 08.06.1982 15.12.2000
Tsjornobyl-4[10] RBMK-1000 925 MW 1 000 MW 3 200 MW 01.04.1979 22.12.1983 26.03.1984 26.04.1986 Eksploderte
Tsjornobyl-5[11] RBMK-1000 950 MW 1 000 MW 3 200 MW 01.12.1981 Byggingen stanset - -
Tsjornobyl-6[12] RBMK-1000 950 MW 1 000 MW 3 200 MW 01.12.1983 Byggingen stanset - -
  • RBMK-kjerne fra reaktor nr. 4 med kontrollstavposisjonene da eksplosjonen skjedde
    RBMK-kjerne fra reaktor nr. 4 med kontrollstavposisjonene da eksplosjonen skjedde
  • Flytskjema for en reaktor av typen RBMK
    Flytskjema for en reaktor av typen RBMK

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «La centrale nucléaire de Tchernobyl est définitivement débranchée aujourd'hui». Les Échos (fransk). 15. desember 2000. 
  2. ^ a b «Decommissioning at Chernobyl» (engelsk). World Nuclear News. 26. april 2007. Arkivert fra originalen 23. august 2010. Besøkt 15. juni 2009. 
  3. ^ Lundberg (24. november 2004). «Virkningene av Tsjernobyl-ulykken». Natur og Ungdom. Besøkt 15. juni 2009. [død lenke]
  4. ^ «Vurderinger av Tsjernobylulykken» (engelsk). USCEAR. 16. desember 2008. Besøkt 15. juni 2009. 
  5. ^ a b Busniess, Wire (6. august 2007). «Holtec International Launches the Chernobyl Dry Storage Project» (engelsk). Business Services Industry. Besøkt 15. juni 2009. 
  6. ^ «Chernobyl Nuclear Power Plant Decommissioning, Ukraine» (engelsk). powertechnology.com. Besøkt 15. juni 2009. 
  7. ^ «WNA Reaktor Database - Detaljer Tsjernobyl Reaktor nr.1» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2009. 
  8. ^ «WNA Reaktor Database - Detaljer Tsjernobyl Reaktor nr.2» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2009. 
  9. ^ «WNA Reaktor Database - Detaljer Tsjernobyl Reaktor nr.3» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2009. 
  10. ^ «WNA Reaktor Database - Detaljer Tsjernobyl Reaktor nr.4» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2009. 
  11. ^ «WNA Reaktor Database - Detaljer Tsjernobyl Reaktor nr.5» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2009. 
  12. ^ «WNA Reaktor Database - Detaljer Tsjernobyl Reaktor nr.6» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 15. juni 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tsjornobyl_kjernekraftverk&oldid=24371507»