Tor Jonsson

Plassen "Prestekroken", på sørsiden av Lomsegga, Dikteren Tor Jonssons fødested og barndomshjem i Lom.

Foto: Frode Inge Helland

Skolesaker, Tor Jonssons blyanter, utdrag av vitnemål og skolebok med dikt om blakken.

Foto: Frode Inge Helland

Tor Jonsson (født 14. mai 1916 i Lom, i Gudbrandsdalen, død 14. januar 1951) var en norsk forfatter og journalist som skrev på nynorsk.

Bakgrunn

Jonsson vokste opp i stor fattigdom med en syk mor som var nærmest hjelpeløs. Faren ble urettferdig tvunget fra husmannsplassen familien bodde på, noe som førte til at familien kom ut i en langdratt kamp. Tor Jonssons far døde tidlig, og Jonsson måtte derfor jobbe som gårds- og gartnerarbeider. Han hadde et vanskelig sinn, og var allerede i barneårene litt av en enstøing.

Voksenliv

Jonsson ble sterkt preget av oppveksten, og det ser en også i diktene hans, som ofte har store, tunge skygger over seg. Senere har det kommet frem at Jonsson selvmedisinerte seg med alkohol og medisinske preparater - i hovedsak for å komme vekk fra den trangsynte mentaliteten i Gudbrandsdalen på hans tid. Den radikale, bygdeintellektuelle, og engasjerte Tor Jonsson søkte nærhet og kjærlighet, men var samtidig ikke enkel å lære å kjenne. Samtidig var han godt likt, og hadde mange gode kamerater. Han kjente seg bundet av hensynet til moren, som var mye syk, den ene søsteren, som også hadde vansker, og han søkte etter en kvinne som nok var lettere å finne i tankene enn i verden.

Dikteren

Han blir ofte beskrevet som en brukslyriker, for det er ikke abstrakt lek med språkbilder og utprøvning av avanserte virkemidler Jonsson driver med i diktene sine. Mange av diktene hans konsentrerer seg om to hovedlinjer. Den ene handler om spenningen mellom individet og fellesskapet, spesielt bygdesamfunnet, et miljø han kunne oppleve som knugende.

Jonssons forfatterskap omfatter alle sjangre, men det er lyrikken og essayene han er mest anerkjent for.

Siste stikk er en enakter som vant førstepremien i en amatørkonkurranse utlyst av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1950. Den ble sendt som hørespill året etter i forbindelse med et større minneprogram om den da nylig avdøde forfatteren.

Virke

I 1945 ble han journalist i Dølenes Blad. I 1946 var han redaktør for Hallingdølen gjennom et halvt år. Da moren hans døde, flyttet Tor Jonsson fra hjembygden, og i 1950 kom han til Oslo. Der ble han hodestups forelsket i journalisten Ruth Alvesen, men forholdet endte imidlertid ulykkelig. Kort tid over nyttår i 1951 tok Tor Jonsson sitt eget liv.

Bibliografi

• Mogning i mørkret (lyrikk) 1943
• Berg ved blått vatn (lyrikk) 1946
• Jarnnetter (lyrikk) 1948
• Nesler (artikler) 1950
• Ei dagbok for mitt hjarte (lyrikk) 1951
• Siste stikk (enakter) 1951
• Prosa i samling (prosa) 1960
• Diktning (dikt og prosa) 1963
• Og evig er Ordet (lyrikk i utvalg v/Reidar Djupedal) 1970
• Kvite fuglar (lyrikk i utvalg v/Otto Hageberg) 1978
• Ved grensa (tekster i utvalg, ill. av Anders Kjær) 1995
• Blant bygdedyr og vestkantkrokodiller (prosa i utvalg, ved Ingar Sletten Kolloen) 2000

Priser

• Melsom-prisen 1952 (post mortem)
• Kritikerprisen 1956 (post mortem)

Litteratur

• Sparre Olsen: Tor Jonsson-minne, Noregs boklag, 1968
• Inger Heiberg: Drøm mot virkelighet. En bok om Tor Jonsson, 1984
• Ingar Sletten Kolloen: Berre kjærleik og død. Ein biografi om Tor Jonsson, Samlaget, 1999

Eksterne lenker

• Artikkel om Tor Jonsson i Store norske Leksikon
• Tor Jonsson i Dagbladet Forfatter
• Tor Jonsson i NRK Forfatter
• Digitaliserte bøker av Jonsson og om Jonsson hos Nasjonalbiblioteket.

Forrige mottaker:  Johan Borgen

Vinner av Kritikerprisen (1955)

Neste mottaker:  Emil Boyson