Thomas O. Paine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas O. Paine

Thomas O. Paine (født 9. november 1921 i Berkeley i California, død 4. mai 1992 i Los Angeles i California) var en amerikansk vitenskapsmann. Han satt som den tredje direktøren for NASA fra 21. mars 1969 til 15. september 1970.[1]

Paine ble utdannet ved offentlige skoler i forskjellige byer i California før han ble uteksaminert fra Brown University i 1942 med en grad innenfor ingeniør-studiene. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som offiser på en amerikansk ubåt i Stillehavet og under den japanske okkupasjonen av øyene i dette området. Han kvalifiserte seg som en marinedykker på dypt vann og han ble tildelt utmerkelsene Commendation Medal og Submarine Combat Insignia med stjerner for hans deltakelse under denne verdenskrigen.[1]

Fra 1946 til 1949 ble Paine utdannet ved Stanford University og derfra ble han uteksaminert i 1947 med en grad innen fysisk metallurgi. I løpet av hans karriere mottok Paine et æresdoktorat innen vitenskap fra Brown University, Clarkson College of Technology, Nebraska Wesleyan University, University of New Brunswick, Oklahoma City University, og han ble utnevnt til æresdoktor etter at han var ferdig utdannet som sivilingeniør fra Worcester Polytechnic Institute.

Paine giftet seg med Barbara Helen Taunton Pearse fra Perth i Vest-Australia. De hadde fire barn sammen: Marguerite Ada, George Thomas, Judith Janet, og Frank Taunton. Paine begynte på hans karriere som førsteamanuensis ved Stanford University fra 1947 til 1949, hvor han gjennomførte grunnleggende studier av legeringer i høytemperatur og flytende metaller til støtte for marinens programmer som involverte en atomreaktor eller flere.

Paine sluttet seg til General Electric Research Laboratory i Schenectady i New York, i 1949 som førsteamanuensis, der han startet forskningsprogrammer på magnetiske og komposittmaterialer. I 1951 ble Paine overført til et forskningsinstitutt i Lynn, Massachusetts, som forvalter av material-utvikling, og senere som leder for et laboratorium. Under Dr. Paine sin ledelse, mottok dette laboratoriet en pris for deres mange fremragende bidrag til Industrial Science i 1956 fra American Association for Science. Painte var leder for senteret for Advanced Studies of General Electric som holder til i Santa Barbara, California.

Dr. Thomas O. Paine ble nominert som NASA sin tredje direktør den 5. mars 1969, og ble bekreftet av det amerikanske Senatet 20. mars samme året. Dr. Paine ble rekruttert til som direktør for NASA av daværende president Lyndon Johnson. Han fikk i oppgave å ha ansvaret for å få Apollo-programmet tilbake på sporet i kjølvannet av katastrofen med Apollo 1. Paine hadde også i oppgave å oppfylle president Kennedy sitt mål om, å lande en mann på månen og få ham trygt tilbake til Jorden igjen før tiåret var over.

Under Paines administrasjon ved NASA, ble de syv første bemannede ferdene til verdensrommet skutt ut med Apollo-programmet. Under hans program gikk 20 amerikanske astronauter i bane rundt Jorden, fjorten astronauter reiste til månen, og fire stykker spaserte på overflaten av månen. Paine trakk seg fra alle hans posisjoner ved NASA, den 15. september 1970 og han gikk deretter tilbake til General Electric Co i New York City. Paine har også fungert som forvalteren for Occidental College og Brown University og han var medlem av National Academy of Engineering. Paine døde av kreft i sitt eget hjem i Los Angeles, California i mai 1992. I 1972 donerte Paine sine memoarer til Library of Congress, hvor disse papirene er åpne og tilgjengelige for alle besøkende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b >Thomas O. Paine, history.nasa.gov, besøkt 1. november 2012.