Taremåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taremåke
Taremåke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larus dominicanus
Lichtenstein, 1823
Norsk(e) navn: taremåke, taremåse
Hører til: måker,
måkefugler,
fugler
Habitat: Hekker nær vann
Utbredelse: Sørlige Afrika, Australasia, Sør-Amerika, Sørishavet

Taremåke (Larus dominicanus) er en måkefugl som lever på den sørlige halvkule, og den eneste måkearten som lever sør for den antarktiske konvergens.

I likhet med de fleste sørlige sjøfugler hekker taremåkene om sommeren. De legger opptil tre egg (vanligvis to) i åpne reder dekket med vegetasjon. Ungene kan forlate redet kort tid etter klekking, men blir foret av foreldrene frem til de kan fly.

Taremåken har svart rygg og vinger. Hodet, buk og mage, stjert og speiler på vingene er hvite. Nebbet er kraftig og gult med en rød flekk, mens bena er grønnaktige.

De spiser både avfall, smågnagere og mindre krypdyr som mark og larver.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hadoram Shirihai (2007). A complete guide to Antarctic wildlife (engelsk) (2 utg.). London: A&S Black Publishers Ltd. ISBN 978-0-7136-6406-5. 
ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.