Syrjensk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Syrjensk
Brukt i Russland Russland
Region Komi Komi
Antall brukere 262 200[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Permisk
Komi
Syrjensk
Skriftsystem Det kyrilliske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Russland Komi (Russland)
Språkkoder
ISO 639-1 kv
ISO 639-2 kom
ISO 639-3 kpv

Wikipedia på syrjensk
Portal: Språk

Syrjensk (også kalt komi) er et permisk språk i den uralske språkfamilien som snakkes i Komi i Russland, hvor det er offisielt sammen med russisk. Det snakkes også i områder som tilgrenser Komi, særlig i Nenetsia og Arkhangelsk oblast. Det er også en komiminoritet i Murmansk oblast, de er etterkommere etter komier som vandra dit over isen til Kola-halvøya på slutten av 1800-tallet.

Skriftspråk[rediger | rediger kilde]

Syrjensk blir skrevet med det kyrilliske alfabetet, med tilleggsbokstavene І, і (ikke-palataliserende [i]) og Ӧ, ӧ (schwa).

Skriftspråket for syrjensk har en interessant historie som skiller det fra alle andre uralske språk. Det første skriftsystemet var abur, laga på 1300-tallet av misjonæren Stefan av Perm. Alfabetet minner til en viss grad om kyrillisk og gresk, men er et selvstendig alfabet med bokstaver som ikke finnes i andre skriftsystemer. Hvis vi ser bort fra noen korte tekster på ungarsk var syrjensk det første uralske språket som ble skriftfesta, mer enn to hundre år før de uralske språka i vest, og mer enn hundre år før andre uralske språk i Russland. Abur blir nå inkludert i Unicode, i Plan 1 for historiske skriftsystemer.[2]

1500-tallet ble abur erstatta av kyrillisk. Den komiske nasjonalskalden Ivan Kuratov (1839–1875) så på syrjensk som et isolerende språk på linje med kinesisk, og ville endre rettskrivinga drastisk, men fikk ikke gjennomslag for synet sitt. Etter oktoberrevolusjonen ble syrjensk skrevet med det såkalte Molodtsov-alfabetet i en kort periode, før det i tråd med den bolsjevikiske politikken gikk over til det latinske alfabetet. Etter politikkomlegginga i 1935 gikk de tilbake til det kyrilliske alfabetet.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Syrjensk har sju vokaler, vist med bokstaver fra rettskrivinga og IPA-symbol. Lengde er ikke distinktiv.

  Fremre Midtre Bakre
Høy <и> [i] <ы> [ʉ] <у> [u]
Midtre <е> [e] <ӧ> [ə] <о> [o]
Lav <а> [a]

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Syrjensk har et rikt kasussystem, med følgende kasus:

Adjektiv[rediger | rediger kilde]

Adjektivene i syrjensk blir bøyd i grad, med komparativsuffikset -džʉk, og superlativpartikkelen med, f.eks. bur «god», burdžʉk «bedre», med bur «best». I predikativ samsvarer adjektivet med substantivet i tall, med suffikset -əś. Som attributt er det ubøyelig, men brukt som substantiv blir de bøyd som substantiv, i kasus, antall og possessiv (tom «ung», tomjas «de unge»). Partisipp blir brukt adjektivisk.

Verb[rediger | rediger kilde]

I syrjensk blir verba bøyd i person, tall (entall og flertall), tid (presens, preteritum og futurum).

Negasjonsverbet blir bøyd i tid, som i sørsamisk.

Språkhistorie[rediger | rediger kilde]

Syrjensk tilhører de permiske språka, og utgjør en egen gren av denne språkgruppa sammen med komipermjakisk. Den andre grenen er udmurtisk, som snakkes lenger sør, og lenge har blitt påvirka av tyrkiske språk.

Røttene i de fleste uralske ord er av forma CVCV, som i finsk suoni «blodåre». I syrjensk har disse ofte gjennomgått apokope, siste vokal er borte, som i syrjensk sən. En annen språklig endring er at l i slutten av ord har blitt til v, slik at ordet for «språk», som på finsk er kieli, på syrjensk er kʉv.

Morfologien til syrjensk og komipermjakisk vokser; de har fått flere nye kasus de siste tusen åra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1993
  2. ^ Unicode-forslag for inklusjon av abur