St. Olavs gate (Tønsberg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se pekerside for flere forekomster av St. Olavs gate.
St. Olavs gate (Tønsberg)
Basisdata
NavnSt. Olavs gate (Tønsberg) (151)
LandNorge
KommuneTønsberg
Navngivningca. 1880
NavnebakgrunnOlav den hellige (9951030)
TilstøtendeStorgaten, Øvre Langgate, St. Stefans gate, Stoltenbergs gate, Bulls gate, Jernbanegaten, St. Hallvards gate, Vestfoldgaten, Skogergaten, Meierigaten, Kaptein Hoffs allé, Botnegaten, Vålegaten, Holmestrandgaten, Larvikgaten, Stokkegaten

Kart
St. Olavs gate
59°16′04″N 10°25′05″Ø

St. Olavs gate (1-51, 2-48) er en gate i Tønsberg. Den går parallelt med Svend Foyns gate, nordøstover fra Storgaten, krysser Stoltenbergs gate, og ender i Stokkegaten. Gaten er oppkalt etter kong Olav den hellige (9951030).

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Bygget i St. Olavs gate 1A er den tidligere administrasjonsbygningen til Tønsberg Elektrisitetsverk, oppført i 1919. Tidligere lå Tønsbergs kraftverk «Sentralstasjonen» fra 1898 på samme sted. E-verket flyttet ut i 1995.[1][2] I krysset med Øvre Langgate ligger Svend Foyns bedehus fra 1876. Ved siden av, i nummer 4, ligger Svend og Lena Foyns minde fra 1896. Nummer 6 er Villa Møllebakken fra 1890 hvor Halfdan Wilhelmsen bodde.

I krysset ved Bulls gate ligger nummer 16 og 18 som sammen med Bulls gate 2 var fabrikkområdet til Tønsberg Papirindustri, der de eldste bygningene er fra 1900. Fabrikken flyttet til Vear i 1988.[3][4] Mellom Skogergaten og Meierigaten ligger den gamle Meierigården bygget 1935-36 i nummer 22. Meieriet flyttet til Ås i 1989. Gården har nå forretninger og boliger.

Ellers består gaten for det meste av trebygninger i to og tre etasjer.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hoff, Håkon: En kraft i byen : Tønsberg elektrisitetsverk 1970
  2. ^ Asplin, Tore: Strøm i 100 år : Tønsberg elektrisitetsverk 1899-1999, 1999
  3. ^ «Tønsberg Papirindustri 1898-1923» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2015. Besøkt 19. februar 2015. 
  4. ^ Tønsbergs Blad: Bongs siste konvolutter (31.10.2014)