Strutsefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Strutsefugler
Toflikkasuar
Vitenskapelig(e) navn:	Struthioniformes Latham, 1790, Ratitae
Norsk(e) navn:	strutsefugler
Hører til:	primitive nåtidsfugler, nåtidsfugler, fugler
Antall arter:	10
Habitat:	fra halvørkener og savanner til tropiske og tempererte skoger
Utbredelse:	Afrika, Australia, New Zealand, Ny-Guinea og Sør-Amerika
Delgrupper:	emu kasuarer kivier nanduer struts

Strutsefugler er en liten gruppe med store og flygeudyktige fugler som forekommer på sørhalvkula. Strutsen er med over 2 m høyde og inntil 135 kg kroppsmasse den største nålevende fuglen. Den minste strutsefuglen er dvergkivien med rundt 1 kg masse.

Strutsefuglene avviker i mange egenskaper, bl.a. i skjelettet og fjærenes bygning, fra andre fugler. Delvis kan disse egenskapene forklares med neoteni, altså med at strutsefugler så å si er storvokste kyllinger. Kjensgjerningen at fjærene utelukkende er dun, er et eksempel på dette, likeså flygeudyktigheten.

Man har til tider også spekulert i om strutsefuglenes flygeudyktighet er en opprinnelig egenskap, dvs. om strutsefuglene evolusjonært sett skilte lag fra de resterende fuglene før disse utviklet flygeferdigheten. Dette er ikke tilfelle. Strutsefuglene hadde m.a.o. en stamart som kunne fly, men som ga opp denne måten å bevege seg på pga. kroppsstørrelsen og manglende fiender. Man forstod dette da det ble klart at tinamuene, som har bevart flygeevnen, er strutsefuglenes søstergruppe. Videre har man oppdaget at strutsen utfører flagrende refleksbevegelser med vingene, som hadde vært uforklarlige hvis den ikke hadde hatt en flygende stamart.

Navnene strutsefugler og Struthioniformes brukes også om arten struts alene (eller nærmere bestemt på en «orden» som ble definert til kun å inneholde arten struts).

[rediger] Fylogeni

Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi^[1], inkludert Craciformes som er omdiskutert. Nedenfor samme fylogeni uten Craciformes.

Neornithes

Paleognathae