Strutsefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strutsefugler
Toflikkasuar
Toflikkasuar
Vitenskapelig(e)
navn
:
Struthioniformes
Latham, 1790,
Ratitae
Norsk(e) navn: strutsefugler
Hører til: primitive nåtidsfugler,
nåtidsfugler,
fugler
Antall arter: 10
Habitat: fra halvørkener og savanner til tropiske og tempererte skoger
Utbredelse: Afrika, Australia, New Zealand, Ny-Guinea og Sør-Amerika
Delgrupper:

Strutsefugler (Struthioniformes) er en liten gruppe med store og flygeudyktige fugler som forekommer på sørhalvkula.

Strutsen er med over 2 m høyde og inntil 135 kg kroppsmasse den største nålevende fuglen. Den minste strutsefuglen er dvergkivien med rundt 1 kg masse.

Strutsefuglene avviker i mange egenskaper, bl.a. i skjelettet og fjærenes bygning, fra andre fugler. Delvis kan disse egenskapene forklares med neoteni, altså med at strutsefugler så å si er storvokste kyllinger. Kjensgjerningen at fjærene utelukkende er dun, er et eksempel på dette, likeså flygeudyktigheten.

Man har til tider også spekulert i om strutsefuglenes flygeudyktighet er en opprinnelig egenskap, dvs. om strutsefuglene evolusjonært sett skilte lag fra de resterende fuglene før disse utviklet flygeferdigheten. Dette er ikke tilfelle. Strutsefuglene hadde m.a.o. en stamart som kunne fly, men som ga opp denne måten å bevege seg på pga. kroppsstørrelsen og manglende fiender. Man forstod dette da det ble klart at tinamuene, som har bevart flygeevnen, er strutsefuglenes søstergruppe. Videre har man oppdaget at strutsen utfører flagrende refleksbevegelser med vingene, som hadde vært uforklarlige hvis den ikke hadde hatt en flygende stamart.

Navnene strutsefugler og Struthioniformes brukes også om arten struts alene (eller nærmere bestemt på en «orden» som ble definert til kun å inneholde arten struts).

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

For omkring 75,2 (±5,0) millioner år siden separerte Paleognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Struthioniformes (strutsefugler), den andre ledet til Tinamiformes (tinamuer).[1].[2]

Den linja som førte fram til struts separerte fra de andre for omkring 70,1 (±4,8) millioner år siden. Linja som førte til nanduer separerte fra resten for omkring 63,7 (±4,8) millioner år siden. Linja som førte til kivier separerte fra resten for omkring 56,7 (±4,0) millioner år siden. Og emu og kasuarer separerte for omkring 30–35 (33,1 ±1,3) millioner år siden.[1][2]

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[3].

   Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


   Galloanserae   

Anseriformes



Galliformes





Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ a b Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Struthioniformes – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Struthioniformes – detaljert artsinformasjon