Selskapsformer i Norge
Selskapsformer i Norge er vanligvis atskilt primært ut fra i hvilken grad deltakerne hefter for selskapets gjeld. I et AS, ASA og SE hefter ikke deltakerne for mer enn sitt aksjeinnskudd om selskapet skulle gå konkurs. Slike selskaper kalles derfor selskap med begrenset ansvar. I ANS og DA, samt enkeltpersonforetak og indre selskap (som strengt tatt ikke er selskaper i egentlig forstand) er deltakerne ansvarlig for selskapets gjeld med hele sin personlige formue, og disse kalles således selskap med ubegrenset ansvar. KS står i en mellomstilling, da komplementaren står som personlig ansvarlig, mens kommandittistene bare svarer for et fast innskudd.
Oversikt[rediger | rediger kilde]
- Aksjeselskap (AS)
- Allmennaksjeselskap (ASA)
- Europeisk selskap (SE)
- Ansvarlig selskap med udelt deltakeransvar (ANS)
- Ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA)
- Andelslag med begrenset ansvar (BA) (Samvirkeforetak stiftet før 1. januar 2008)
- Enkeltpersonforetak (Enkeltmannsforetak) (ENK) er en enkeltpersons næringsvirksomhet.
- Fylkeskommunalt foretak (FKF)
- Kommunalt foretak (KF)
- Kommandittselskap (KS)
- Indre selskap «hemmelig selskap»
- Interkommunalt selskap (IKS)
- Samvirkeforetak (SA) (Samvirkeforetak stiftet etter 1. januar 2008)
- Gjensidig forsikringsselskap (GFS)
- Statsforetak (SF)
- Helseforetak (HF)
- Regionalt helseforetak (RHF)
- Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) – er et selskap som er stiftet i et annet land, med filial i Norge. Denne har samme fordeler som AS har internasjonalt, men man slipper 30 000 i egenkapital, samt revisorplikt opptil 5 mill. kroner i omsetning per år.
Historiske selskapsformer[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Selskap
- Bedrift
- Næringsvirksomhet
- Konsern
- Selskapsmøtet
- Fusjon (finans)
- Fisjon (finans)
- Emisjon (finans)
- Selskapsrett
- Konserninterne transaksjoner
- Morselskap
- Stiftelse Selveiende formueverdi