Steinfaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Steinfaget har lange tradisjoner. Stein som minnesmerker eller byggematerialer har eldgamle tradisjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidligere var steinhoggeren ofte en vandrende og høyt aktet håndverker. Dyktige steinhoggere var etterspurt og ble gjerne hentet langveis fra til kostbare og prestisjetunge byggeprosjekter i stein. Steinhoggerfagene ble underlagt lærlingloven i 1957, og var den gang inndelt i de fire grenene finsteinhugger, kantsteinhugger, gatesteinhugger og steinsliper.

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

I dag er opplæringen inndelt i bruddvirksomhet, skiferindustri, bearbeidingsindustri og montering, med fordypning i ett av områdene.

Steinbransjen er i dag høyt mekanisert og konkurrerer på et internasjonalt marked. Den søker å oppfylle de behov og krav som samfunnet stiller til forskjellige steinprodukter. Blant annet er behovet for å tilføre produktene et håndverksmessig preg stadig økende.

Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som er spredt utover landet. Steinfagarbeidere deltar i hele produksjonsprosessen. De tar ut råblokker i steinbruddene, deltar i de forskjellige bearbeidingsprosessene som produktutformingen krever og monterer til slutt det ferdige produktet.

Det å ha oversikt og innsikt i en så vidt omfattende produksjonsprosess stiller store krav til fagarbeideren. Steinindustrien har tradisjon for høye kvalitetskrav. Ny teknologi og skjerpede krav til kvalitetssikring øker behovet for etterutdanning og oppdatering av fagarbeiderene, da de stadig blir stilt overfor nye utfordringer.

Steinindustrien og naturen[rediger | rediger kilde]

Steinindustrien foretar store inngrep i naturen. Steinfagarbeideren må derfor forstå hvilke konsekvenser steinproduksjonen har for miljø- og naturressurser og kunne utføre arbeidet slik at skadevirkningene blir minst mulige.

Opplæring og videreutdanning[rediger | rediger kilde]

Steinfagarbeidere kan ta videre utdanning på teknisk fagskole eller høyskole for å bli ingeniør, arkitekt eller sivilingeniør. Det vil også være mulig å supplere fagutdanningen i utlandet, spesielt i Italia, Tyskland og Frankrike som har lange tradisjoner i faget.

Opplæringen i særløp for steinfaget skal gjøre lærlingen i stand til å utføre ulike typer arbeidsoperasjoner fra utvinning, bearbeiding og montering av ulike steintyper. Steinfaget er et gammelt håndverksfag med lange tradisjoner, men som hele tiden er under utvikling med bruk av ny teknologi og avanserte maskiner. Steinfaget har en økende internasjonal konkurranse hvor krav til effektivitet og kvalitet er økende.

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Byggeprosjekter både i forbindelse med veier, broer og offentlige områder setter stadige strengere krav til estetikk og riktig bruk av steinmaterialer. De strenge toleransekravene som forlanges i dag, gjør at fagarbeideren stadig blir stilt overfor nye utfordringer som igjen gjør at yrket blir spennende og utviklende.

Steinfagarbeideren må jobbe sammen med andre yrkesgrupper ute på byggeplasser for å sikre gode løsninger på de ferdige produktene, dette gjør at tverrfaglig samarbeid må settes i fokus gjennom hele opplæringen. Opplæringen skal gi grunnleggende praktisk opplæring i alle deler av faget. Det stilles strenge krav til nøyaktighet, og arbeidsoppgavene krever evne til å arbeide selvstendig etter prosedyrer, tegninger og beskrivelser. Fagarbeideren skal være bevisst i forhold til kritisk og faglig vurdering av steinmaterialer slik at de kan utnyttes på en best mulig måte miljømessig og økonomisk.

Opplæringen skal legges opp slik at man gjennom praktiske ferdigheter får en bedre forståelsen av nødvendig teori i forbindelse med utførsel av praktiske oppgaver.