Krystallisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krystallgitter i NaCl, vanlig koksalt (halitt)
Krystaller av NaCl, vanlig koksalt (halitt)
Et stoff kan gå direkte over fra gass form til et fast krystallinsk stoff, her i form av iskrystaler på en busk.

Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer (hvis det dreier seg om et grunnstoff i atomær tilstand). Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form, eller blir utfellt fra en saltløsning. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. Stoffer uten krystallstruktur betegnes som amorfe. Glass er et av de amorfe stoffene vi ser mest til.

I materialteknologien er krystallisering en viktig prosess som kan reguleres for å påvirke ulike stoffers egenskaper. For eksempel er krystallisering en vesentlig del av prosessen innenfor flere teknologier for produksjon av solceller. De norske solenergiselskapene Elkem Solar og Norsun produserer krystallinske komponenter (wafere) til solcellepaneler. For at de ferdige solcellene skal få en god ytelsesevne må de la krystalliseringsprosessen gå riktig for seg.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.