Slaget ved Québec (1775)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Québec
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Slaget ved Québec
Dato 31. desember 1775
Sted Québec by, Canada
Resultat
Avgjørende britisk seier
Parter
Grand Union-flagget De tretten koloniene Storbritannia Storbritannia
Kommandanter
Grand Union-flagget Richard Montgomery
Grand Union-flagget Benedict Arnold
Storbritannia Guy Carleton
Styrker
900 regulære soldater og militsmenn 300 regulære soldater
1500 sjømenn, marinesoldater og militsmenn
Tap
60 døde eller sårede
426 tatt til fange
6 døde
19 sårede
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Invasjonen av Canada, 1775–76
TiconderogaCrown PointLongue-PointeFort St. JeanQuebec - Les CédresVaudreuilTrois-RiviéresValcour BayFort Cumberland

Slaget ved Québec var et forsøk, den 31. desember 1775, fra amerikanske revolusjonære, på å erobre den canadiske byen Québec og rekruttere fransk-canadisk støtte for den amerikanske uavhengighetskrigen. Benedict Arnold og Richard Montgomery var de to øverste amerikanske kommandantene i det mislykkede angrepet. Slaget var klimakset i den amerikanske invasjonen av Canada og gjorde slutt på alle håp om at det franske Canada skulle slutte seg til opprøret med amerikanerne.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I et forsøk på å dra Canada inn i revolusjonen, satte amerikanske kommandanter ut for å ta byen Québec, som ble holdt av en liten garnison på 100 britiske soldater, under kommandoen til Guy Carleton, guvernøren i Canada, og oberst Allen Maclean. Britene ble støttet av hundrevis av dårlig utrustede militsmenn, som hovedsakelig brukte musketter og noen få bajonetter. Byens festninger var i forfall og supplert av trebarrikader som ble reist i de urbane distriktene.

To ekspedisjoner ble satt i gang mot Québec. Brigadegeneral Montgomery kom opp via Champlainsjøen, mens general Benedict Arnold tok sin armé gjennom baklandet til Maine. General Washington manøvrerte i mellomtiden sine arméer for å blokkere britene fra å sende forsterkninger nordover. Sent i oktober 1775, kom de amerikanske styrkene nær nok til å se byen Québec. Arnold tok sine styrker over St. Lawrence-elva i november og inn på Abrahams-slettene, hvor han oppfordret byens garnison til å komme ut og kjempe. Under syvårskrigen hadde general Montcalm gjort nettopp dette, og ble beseiret. Arnold bestemte seg for å angripe da han ikke fikk noen respons.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Angrepet begynte klokka 04.00 på nyttårsaften. Arnold delte sin hær i to angrepskolonner. Han ville lede sin egen gruppe på rundt 600 menn for å angripe den nordlige delen av muren rundt byen, mens en annen kolonne på 300 menn ledet av Montgomery skulle angripe den sørlige delen av byen. De to angrepskolonnene skulle møtes ved St. Lawrence-elva og bevege seg inn i selve byen. Men festningsverkene viste seg å være for sterke for styrken. Kombinert med en plutselig snøstorm som begynte før morgengry, var angrepet dømt til å mislykkes før det startet. Montgomerys styrke rykket frem langs elvas bredde under Cape Diamond-bastionen hvor de kom til en mursteinsbarrikade ved Près-de-Ville som var bemannet av 30 canadiske milits. Da de åpnet ild, ble Montgomery drept i den første salven i tillegg til rundt et dusin andre drepte og sårede. Ute av stand til å skyte tilbake med sine musketter som var ubrukelige i snøstormen, trakk amerikanerne seg tilbake langs elvebredden.

Uvitende om Montgomerys død og hans mislykkede angrep, rykket Arnold frem med sin hovedstyrke mot de nordlige barrikadene hvor de ble skutt på av britisk og lokal milits som bemannet byens murer. Da de nådde en gatebarrikade ved en gate kalt Sault au Matelot, ble Arnold såret i den venstre ankelen av en muskettkule og ble tatt bakover. Med Arnold ute av kampen, tok hans nestkommanderende, Daniel Morgan, over kommandoen og erobret den første gatebarrikaden. Men mens de avventet nærmere ordrer, ble amerikanerne angrepet i gaten og de omkringliggende rekkehusene av hundrevis av menn fra militsen. Et britisk motangrep tok tilbake den første barrikaden og fanget Morgan og hans menn i de trange gatene av byen. Uten noen mulighet for retrett og under kraftig beskytning, overgav alle Morgan sine menn seg, og innen 10.00 var slaget over da Morgan overgav seg og den siste lommen av amerikansk motstand i byen.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Av mennene under Arnolds kommando, ble over 30 mann drept. Det ble funnet ytterligere 20 da snøen smeltet og flere druknet mens de krysset den frosne elva. 426 ble tatt til fange sammen med Morgan. Minst 12 amerikanere ble også drept eller skadet sammen med Montgomery på den sørlige elvebredden etter angrepet. Den britiske kommandanten, Guy Carleton, rapporterte sine tap som en britisk marineoffiser og fem fransk-canadiere, mens fire britiske soldater og 15 militsmenn ble såret.

Arnold nektet å gi opp, og til tross for å være tallmessig underlegen med tre til en, la han Québec under beleiring, til tross for temperaturen under 0°C og massedeserteringer blant sine menn etter at deres forpliktelser utløp 1. januar 1776. Innen mars 1776 ankom de første amerikanske forsterkningene som hevet antallet til 2000 menn. Men ute av stand til å fornye et angrep på byen, fortsatte beleiringen til over 8000 britiske forsterkninger ankom den 6. mai som tvang den amerikanske hæren til å trekke seg tilbake sørover og tilbake til kolonien New York.

Med den britiske seieren ved Québec og den senere tilbaketrekningen til amerikanerne fra Canada, var der aldri igjen noe seriøst forsøk på å føre canadierne inn i den amerikanske revolusjonen mot britene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Fortescue, John: History of the British Army
  • Ward, Christopher: The War of the Revolution

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]