Slaget ved Longue-Pointe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Longue-Pointe
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 24. september 1775
Sted Montreal, Quebec
Resultat
Britisk seier
Parter
USAs flagg USA Storbritannia Storbritannia
Kommandanter
USAs flagg Ethan Allen Storbritannia Guy Carleton
Styrker
200 regulære soldater og militsmenn 30 regulære soldater
230 militsmenn
Tap
200 døde, sårede eller tatt til fange Ukjent
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Invasjonen av Canada, 1775–76
TiconderogaCrown PointLongue-PointeFort St. JeanQuebec - Les CédresVaudreuilTrois-RiviéresValcour BayFort Cumberland

Slaget ved Longue-Pointe ble utkjempet 24. september 1775 under den amerikanske uavhengighetskrigen og var en britisk seier. En avdeling av general Montgomerys hær under Ethan Allen ble beseiret av Quebec–militsen utenfor portene til Montreal.

Allens mål var å sikre bredden til St. Lawrence-elva og å forhindre britenes general Carleton i å forsøke å skaffe seg hjelp fra Fort St. Jean under beleiringen av Montgomery. Amerikanerne handlet på dårlig etterretning og bestemte seg for å angripe selve Montreal.

De ble møtt på slagmarken av en styrke av milits og britiske soldater. Allens menn som ble truffet av skuddsalver, brøtt nesten umiddelbart sammen. Allen overgav seg og ble tatt til fange.

Dette mislykkede angrepet på Montreal førte til full mobilisering av den lokale militsen som snart talte 2000 menn. Men Carleton nektet fremdeles å organisere hjelp fra Fort St. Jean. Militsen var oppgitt og oppløste seg snart for å ta seg av innhøstningen, og Carleton trakk seg tilbake til Québec by. I november okkuperte Montgomery Montreal uten et skudd.