Matteo Renzi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Matteo Renzi
Født11. jan. 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (49 år)
Firenze[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker (1996–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradMastergrad (arbeidsområde: lov og rett)
Utdannet vedUniversitetet i Firenze (–1999) (studieretning: juss)
Lc Dante
EktefelleAgnese Landini (1999–)[7]
FarTiziano Renzi
MorLaura Bovoli
SøskenSamuele Renzi
PartiPartito Popolare Italiano (19962002)
Democrazia è Libertà – La Margherita (20022007)
Partito Democratico (20072019)
Italy Alive (2019–)
NasjonalitetItalia[8]
Medlem avAssociazione Guide e Scouts Cattolici Italiani
Nettstedwww.matteorenzi.it Rediger på Wikidata
Leder av Italia Viva
15. desember 2013–
ForgjengerGuglielmo Epifani
Ordfører i Firenze
22. juni 2009-
ForgjengerLeonardo Domenici
President for provinsen Firenze
14. juni 2004 – 22. juni 2009
ForgjengerMichele Gesualdi
EtterfølgerAndrea Barducci
Italias statsminister
22. februar 2014 – 12. desember 2016
RegjeringRenzi
ForgjengerEnrico Letta
EtterfølgerPaolo Gentiloni
Signatur
Matteo Renzis signatur

Matteo Renzi (født 11. januar 1975 i Firenze) er en italiensk politiker fra Italia Viva, men inntil helt nylig fra Partito Democratico. Han var fra 2013 til februar 2017, og ble deretter på nytt fra 1. mai 2017, leder av sitt daværende parti (Partito Democratico). Han ble 22. februar 2014 utnevnt som Italias statsminister, som den yngste i landets historie. Renzi fratrådte i desember 2016[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Renzi ble født 1975 i Firenze og vokste opp i Rignano sull'Arno.[10] Han studerte jus ved universitetet i Firenze[11] og kom der i første gang i kontakt med politikken i en støttekomite for Romano Prodi (Comitati per Prodi).

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Renzi ble i 1999 lokal leder i PPI og fra 2002 koordinator for Democrazia è Libertà – La Margherita. Etter fusjonen av i 2007 av La Margherita og en rekke andre partier, gikk han inn i det nystiftede Partito Democratico.

I denne perioden arbeidet han i familiens markedsføringsbedrift.[10]

Renzi var i perioden 2005 til 2009 leder (president) av provinsen Firenze[12] og ble i 2009 utnevnt som ordfører i byen Firenze.[13] Gjennom sitt virke som ordfører i Firenze har han styrket sin folkelige popularitet, gjennom å fokusere på grønne lunger i byen, forhindre trafikkdød og ved å gjøre om flere gater til gågater.[11]

Under forberedelsene til parlamentsvalget i Italia 2013 tapte Renzi det interne partivalget mot Pier Luigi Bersani som ble partiets førstekandidat ved valget.[14]

I en uravstemning 8. desember 2013 ble han valgt som leder (segretario) av Partito Democratico.[15] Daværende statsminister Enrico Letta stemte for en annen kandidat ved valget.[16] Letta tapte senere støtten fra eget parti og den 14. februar 2014 leverte han sin avskjedssøknad.[17] 17. februar ble Matteo Renzi bedt om å danne ny regjering.[18] Valget av Rezi både som partileder og som statsministerkandidat er oppsiktsvekkende, da det aldri har vært en så ung person inn i disse vervene i Italia, og det representerer et brudd med «det gamle».[11]

I en avstemning i Italias senat 25. februar 2014 fikk Renzis regjering et avgjørende tillitsvotum fra et flertall av senatorene, noe som ble tolket som at han fikk et viktig politisk armslag.[19] Renzi lovet raske endringer i skattesystemet, arbeidsmarkedet og i den offentlig administrasjonen, samt gjennomgang av velferdordningene, utdanningssystemet og ville innføre et garantifond for mindre bedrifter.[19]

I desember 2016 tapte Renzi folkeavstemningen om grunnlovsendring som han hadde tatt initiativet til. Da avstemningsresultatet var klart kunngjorde han at han ville gå av. President Sergio Mattarella ba ham om å fortsette inntil budsjettet for 2015 var vedtatt.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029816, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id renzi-matteo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.theglobeandmail.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theaustralian.com.au[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ilsussidiario.net[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: Neuer italienischer Regierungschef Renzi vereidigt besøkt 22. februar 2014
  10. ^ a b Matteo Renzis internettside besøkt 18. februar 2014
  11. ^ a b c Frelsaren frå Firenze, nrk.no 18. februar 2014, besøkt 19. februar 2014
  12. ^ Firenzes offisielle internettside besøkt 15. februar 2014
  13. ^ italychronicles.com Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine. besøkt 13. februar 2014
  14. ^ reppublica.it: resultatene ved partivalget besøkt 18. februar 2014
  15. ^ partiets internettside Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine. besøkt 13. februar 2014
  16. ^ Die Zeit, nettutgaven: Matteo Renzi ist neuer Chef der Demokratischen Partei besøkt 14. februar 2014
  17. ^ «Sonderingene i gang i Italia», DN.no, 15. februar 2014.
  18. ^ Renzi skal danne regjering i Italia, nrk.no 17. februar 2014
  19. ^ a b Renzi fikk tillit og politisk armslag, nrk.no, 25. februar 2014
  20. ^ Kirchgaessner, Stephanie (5. desember 2016). «Matteo Renzi's resignation temporarily 'frozen' by Italian president». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]