Propaganda Due

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Propaganda Due eller P2 var et italiensk hemmelig selskap som arbeidet for å avskaffe pressefriheten, undertrykke Italias fagforeninger og erstatte demokratiet med en totalitær fascistisk stat. Selskapet ble ledet av Licio Gelli, som var aktiv fascist under Benito Mussolinis styre og medlem av Schutzstaffel under andre verdenskrig. Gelli unnslapp krigsoppgjøret for sin rolle i henrettelsen av partisaner, begått av SS, ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA. Under Gelli's ledelse var organisasjonen innblandet i drap, terrorisme, narkotikahandel, våpenhandel og økonomisk kriminalitet. Dens eksistens kom for dagen i kjølvannet av kollapsen av Michele Sindonas finansimperium.[1]

Formelt opererte organisasjonen under jurisdiksjonen til den italienske storlosjen Grand Orient i Italia fra 1966 til 1976, men må ikke forveksles med den italienske frimurerlosjen av samme navn som eksisterte mellom 1877 og tidlig på 1960-tallet. I 1976 ble losjens charter trukket tilbake av storlosjen. P2 fortsatte likevel å eksistere som en «sort» eller «hemmelig» losje, og opererte ulovlig som et hemmelig selskap fra 1976 til 1981.

P2 ble omtalt som «en stat i staten»[2] og en «skyggeregjering».[3] Opprullingen avslørte lister på mer enn tusen medlemmer, deriblant sentrale medlemmer av regjeringen og forsvaret, fremtredende finansfolk, journalister og lederne for alle tre overvåkingstjenestene i Italia. Blant medlemmene var den fremtidige statsminister Silvio Berlusconi og Viktor Emanuel av Napoli. I Licio Gelli's villa oppdaget italiensk politi en «plan for demokratisk gjenfødelse». Dokumentet avslørte at losjen planla å avskaffe pressefriheten ved å overta styringen av media, undertrykke Italias fagforeninger og omskrive den italienske grunnloven.[4]

«Propaganda Massonica» (1877)[rediger | rediger kilde]

Frimurerlosjen «Propaganda Massonica» ble grunnlagt i 1877 i Torino, og ble ofte besøkt av politikere og regjeringsmedlemmer fra store deler av Italia, som på grunn av lange avstander ikke kunne delta i møtene i deres egne losjer. Blant medlemmene var prominente skikkelser innenfor adelen i Piemonte. Etter andre verdenskrig, da Grand Orient i Italia nummererte losjene, ble navnet endret til «Propaganda Due». På 1960-tallet var losjen nærmest nedlagt, og holdt noen få møter.

P2 (1966)[rediger | rediger kilde]

Denne losjen hadde lite og ingenting å gjøre med den losjen som Gelli etablerte i 1966, to år etter at han selv ble frimurer. Ved å benyttet seg av en liste med «sovende medlemmer», som ikke lenger ble inviterte til å delta i frimurer-ritualer, utvidet han sitt kontaktnett til toppene innenfor det italienske establishement.[5]


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Times: "Masonic lodge affair leaves Italy shocked", 23. mai 1981
  2. ^ BBC On This Day: 26. mai 1981
  3. ^ Tobias Jones, s. 187
  4. ^ Tobias Jones, s. 186
  5. ^ The Times: "How Licio Gelli took over Italy's secret power centre", 30. mai 1981

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Chris Summers (6. juni 2007). «'God's Banker' death still a mystery». BBC News. Besøkt 7. januar 2009. «Five people have been acquitted of involvement in the murder of "God's Banker", Roberto Calvi, who was found hanged under London's Blackfriars Bridge in 1982. The verdict will come as a huge blow to the Calvi family who have campaigned for years to get justice.» 
  • (en) Chris Summers (6. juni 2007). «Five acquitted over Calvi death». BBC News. Besøkt 7. januar 2009. «A court in Rome has acquitted all five defendants of murder charges in the 1982 death of Roberto Calvi, known as "God's Banker" for his Vatican ties.»