Sigismondo d'India

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sigismondo d'India (født ca. 1582 sannsynligvis i Palermo; død før 19. april 1629) var en italiensk komponist fra overgangen mellom senrenessansen og tidlig barokk. Han var en av Monteverdis dyktigste samtidige og skrev i mange av de samme musikkformene som sin mer berømte kollega.

Liv[rediger | rediger kilde]

d'India dukker opp i kildene rundt 1600. Det første tiåret av 1600-tallet reiste han sannsynligvis rundt i Italia og traff komponister, skaffet seg sponsorer ved ulike fyrstehoff og tilegnet seg de ulike lokale musikkstilene. Dette var en overgangstid i musikkhistorien; senrenessansens polyfone stil var i ferd med å vike plassen for tidligbarokkens mange nye former og det ser ut til at d'India opparbeidet seg et usedvanlig godt grep om de forskjellige musikkstilene i Italia: Marenzios ekspressive madrigalstil, den venetianske skoles stort anlagte flerkorsverk, den romerske skoles konservative polyfone tradisjon, forsøkene på å gjenopplive antikkens musikk i den monodiske musikken, og dens større avlegger, den nyutviklede operaformen, så vel som napolitaneren Carlo Gesualdos manierte, emosjonelt intense kromatiske stil. Det er kjent at d'India var i Firenze, operaens fødested, så vel som i Mantova hvor Monteverdi arbeidet. I Napoli møtte han sannsynligvis Gesualdo, og innen 1610 var han i Parma og Piacenza. Året etter ansatte hertugen av Savoia ham til å lede framføringer i Torino. d'India ble i Torino til 1623, og disse årene ble hans mest produktive; i denne tiden smeltet han sammen de vidt forskjellige musikktypene han hadde hørt og studert i årene 1600-1610 til en enhetlig stil.

Etter at han forlot Torino – åpenbart tvunget ut av politiske årsaker – reiste han til Modena og senere til Roma. Det ser ut til at han døde i Modena, men kunnskapen om hans siste år er like sparsommelig som for hans første. Et dokument viser at han fikk en post ved i Maximilian I av Bayerns hoff, men det finnes ikke belegg for at han reiste dit, kanskje døde han før han kom seg avgårde.

Verker[rediger | rediger kilde]

d'India skrev musikk i de fleste av sin tids vokalformer, som monodisk musikk, madrigaler og motetter. Monodiene, som er de viktigste og mest tallrike av hans verk, var av mange typer: arier, både gjennomkomponerte og strofiske, variasjoner over en ostinat bass, klagesanger, madrigaler i monodisk stil og annet.

Stilistisk viser d'Indias musikk fellestrekk med Monteverdis komposisjoner fra samme tid: ekspressiv kromatikk, dissonanser med uvanlige oppløsninger og med en dramatisk undertone. Enkelte av hans lengre monodier er i praksis operascener, men d'India skrev ikke noe som eksplisitt ble kalt «opera».

I sine polyfone madrigaler lånte han ofte ideer fra Gesualdo, særlig ved å sette langsom, intenst kromatisk musikk opp mot lette, nesten delirisk diatone passasjer; slik sett var d'India en av Gesualdos svært få etterfølgere (før 1900-tallet). En del av d'Indias senere musikk er uvanlig ved at den innen ett og samme stykke kan vise påvirkning fra så å si «alle» samtidige komponister i Italia.

Kilder og videre lesing[rediger | rediger kilde]

  • Bukofzer, Manfred, Music in the Baroque Era. New York: W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
  • Joyce, John og Glenn Watkins. 2001. "d'India, Sigismondo", The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. S. Sadie og J. Tyrrell. London: Macmillan. ISBN 0195170679
  • Reese, Gustave, 1959. Music in the Renaissance, revidert utgave. New York: W.W. Norton & Co. ISBN 0-393-09530-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]