Romerske skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den romerske skole var en krets renessansekomponister som var aktive i Roma fra midten av 1500-tallet til et stykke inn på 1600-tallet, dvs i senrenessanse og tidlig barokk.

Mange av komponistene hadde direkte forbindelse med Vatikanet og det pavelige kapell, men var også aktive ved andre kirker. Stilistisk blir de ofte satt opp mot den venetianske skole, en samtidig musikkbevegelse som var langt mer fremtidsrettet.

Noen av den romerske skolens mer kjente navn er Giovanni Pierluigi da Palestrina, Tomás Luis de Victoria, Gregorio Allegri og Stefano Landi. Tyngdepunktet av komposisjonene lå på flerstemmig vokalmusikk med et rolig og flytende uttrykk i melodisk, harmonisk og rytmisk henseende, og man kan slik si at den romerske skole fortsatte og videreutviklet den nederlandske polyfoni.

Komponistene i den romerske skole skapte musikk under de begrensninger som var formulert av Trientkonsilet. Konsilet tillot flerstemmig musikk i kirkene bare dersom den oppfylte faste kriterier:

  • Teksten måtte være lett å forstå
  • Uttrykket måtte være verdig
  • Parodimesser var utelukket

Se også[rediger | rediger kilde]