Shabti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shabtier, gravfigurer, Louvre.

Shabti (også skrevet ushabti eller shawabti, gammelegyptisk: ushabtiu) var små statuetter og gravfigurer som benyttet i oldtidens Egypt. Shabtier ble lagt i graver sammen med annet gravgods. Enkelte av disse representerte den døde og fungerte som erstatning for mumien. Andre hadde til hensikt å være til hjelp for den avdøde, å være tjenere eller hjelpere for å gjøre manuelt arbeid, og fungerte som substitutter (erstatninger) for virkelig mennesker som i tidligere tider ble slått i hjel for å følge sin herre i døden. Figurene bar vanligvis en hakke på skulderen og en kurv på ryggen. Praksisen med shabtier begynte i det gamle rike, ca. 2600 til 2100 f.Kr., med legemsstore reservehoder gjort av kalkstein som ble gravlagt med mumien.[1] De fleste var små av størrelse og mange framstilt i stort antall slik at de tidvis kunne dekke gulvet rundt en sarkofag.

Shabtier ble framstilt i alt fra voks til tre, leire, stein, elfenbein, fajanse og til og med glass.[2] Shabtier ble framstilt i nær alle tidsepoker i oldtidens Egypt, og som med skarabéer ble shabtiene produsert i et høyt antall. Ettersom alle museer verden over ønsker seg egyptiske kunstobjekter, er shabtier blant de mest vanlige av alle oldtidsobjekter fra Egypt i museene, også i Norge hvor Universitetsmuseet i Bergen har en samling.[2]

Betydning og anvendelse[rediger | rediger kilde]

Shabtier hos den nubisk farao, British Museum.
Shabtier, Louvre.
Shabti, British Museum.

Den eldste forekomsten av ordet «shabti» er datert i en grav fra det ellevte dynasti hvor šзbty er betegnelsen for et medlem av husholdningen som bringer et fjærkre. På kister fra mellomriket er stavingen šзbtyw, tilsynelatende i flertall, men rekonstruert som entall. Etymologien av ordet har vært diskutert. Det kan være en forbindelse med ordene for mat, som i šзbw, šзbt, šзw, šзt, skjønt en teori fremmet at det kunne være en avledning fra šзd, en semittisk lånord for «stokk/stav».[3]

På det syttende dynasti dukket stavingen shawabti (šзwзbty) opp. Dette har blitt knyttet til ordet shawab, «perseatreet», i betydningen «statuett gjort av perseatre». Samtidig er betegnelsen shabti i samme periode bortimot fraværende.[3]

Den moderne anvendelsen av begrepet shabti (eller ushabti) er spesifikt benyttes på figurer fra før det tjueførste dynasti, men etter den første mellomperioden, og til de figurer som er blitt innskrevet med kapittel seks fra Dødeboken. For alle andre figurer er generelt beskrevet som gravstatuetter.

Shabtier var hovedsakelig figurer som framstilte tjenere og arbeidere som skulle utføre oppgaver som var påkrevd av den avdøde i underverden. Shabtiene var ikke virkningsfull grunnet deres utforming, dyktighet eller hvordan de så ut, men for de inskripsjoner som var på dem. Hieroglyfene var vanligvis på beina,[4][5] Statuettene bar inskripsjoner som sikret at de var klare til å svare på gudenes innkalling til arbeid.[6] Av samme grunn var det viktig at statuettene også hadde deres eiers navn. Skriveren Nebseni fra tempelet til Ptah sier: «Å du shabtifigur til skriveren Nebseni, sønn av skriveren Thena, og av fruen til huset Muthrestha, om jeg blir tilkalt, eller om jeg blir bedømt til å gjøre arbeid i underverden, – se, for din motstand vil bli satt til side – av en annen mann istedenfor, la dommen falle på deg framfor meg, om det er å så markene, fylle vannrennene med vann, og frakte sanden i øst til vest.» Shabtigurens svarte: «Jeg er her og vil komme når du enn kaller!» [4]

Begrepet ushabti ble innarbeidet etter det tjueførste dynasti og forble i bruk fram til ptolemeisk tid. Det er antatt begrepet hadde betydningen «[den som] følger» eller «[den som] svarer», hvilket var deres hensikt.[7] Egypterne selv hadde flere navn på disse figurene. Før det nye riket ble de hovedsakelig kalt shabti, under det nye riket shawabti og deretter ushebti. Navnene er sannsynligvis beslektet med det egyptiske ordet for å svare, wsb, eller måltid, sabu, og blir derfor knyttet til figurenes oppgave som tjenere som skulle svare når den døde ble anropt for å produsere mat gjennom jordbruksarbeid.[8][9]

Historisk anvendelse[rediger | rediger kilde]

En boks for Shabtier, Rosenkorsets egyptiske museum, California.

Betegnelsen er kjent fra magisk tekst 472 fra sarkofagtekstene. Disse ble inkludert blant gravgodset til den døde sammen med små statuetter siden styret til farao Mentuhotep II i ellevte dynasti.[10] Shabtier skilte seg fra andre statuetter ved å få innskrevet navnet på den avdøde, hans titler og ofte med tekst 472,[11] eller med talen til shabtifigurene i kapittel seks i Dødeboken. I det attende dynasti under farao Amenhotep IV fikk figurene en innskrift med ofringer rettet mot soldisken Aton fram den tradisjonelle talen.

Det er antatt at shabtifigurene ble oppfattet at de på magisk vis ble levende etter at den døde hadde blitt dømt, og deretter arbeide for den døde som en erstatningsarbeider på Osiris' marker. Fra det nye rike og framover ble de ofte omtalt som tjenere.

Fra tjueførste dynasti og framfor ble ushabtis både vanlig og tallrike i gravene. I en del graver var hele gulvet dekket med mange store statuetter; i andre var de behendig pakket sammen i egne bokser. Til tider var flere hundre plassert i gravene, men faraoene hadde betydelig flere av disse tjenerne enn sine undersåtter, og farao Taharqa hadde mer enn tusen.[12] En del graver inneholdt reis, formannen eller overoppsynsmannen, beholdning av statuetter og hvor en del av disse holdt en pisk og var ansvarlig på ti ushabtier hver (ti var den vanlige administrative fordelingen, eksempelvis i hæren). Disse overoppsynsmennene ble derimot sjeldnere i senepoken.

I graven til Tutankhamon var det et stor antall av shabtier, men disse var ulike størrelser, og de fleste var utsmykket med hieroglyfiske utsagn.[13] Tutankhamons shabtier var i flere grupper; en del æret Osiris og var gullbelagte; en del var av ganske enkelt gjort av tre eller av keramisk fajanse.

Form og materiale[rediger | rediger kilde]

Shabtier eller ushabtier var hovedsakelig i mumieform, men på det attende dynasti under Tuthmosis IV, begynte de å bli framstilt som tjenere med kurver, sekker, og andre landbruksredskaper. En del var svært vakkert utformet, og fargelagt i emalje.[14] De ble framstil av leire, tre, eller stein;[15] de eldste var tidvis gjort i voks. Senere statuetter ble som regel gjort i mindre forgjengelig materiale: stein, terrakotta, metall, glass, og som oftest, av glasert keramikk med fajanse. Mens de som ble framstilt for rike ofte var framragende miniatyrkunstverk, er den store massen både enkle og billig framstilt, standardiserte og gjort fram en støpeform uten større detaljer.

Tropp av gravtjenere i navnet til Neferibreheb, Memfis 500 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taylor, Richard (2000): «Shabti (Ushabti, Shawabti)» i: Death and the Afterlife: a cultural encyclopedia. California.
  2. ^ a b «Shabti - den dødes hjelper», Universitetsmuseet i Bergen
  3. ^ a b Milde, Henk (2012): UCLA Encyclopedia of Egyptology, Universitetet i California (kan lastes ned som PDF)
  4. ^ a b Taylor, Richard (2000): 2000. ABC-CLIO. ISBN 0874369398. s. 114
  5. ^ Teeter, E (Oktober 1998): «Harry M. Stewart. Egyptian Shabtis» i: Journal of Near Eastern Studies, s. 299–300.
  6. ^ «Ushabti» (2003) i: The Macmillan Encyclopedia.
  7. ^ Brier, Bob (1998): The Encyclopedia of Mummies, s. 186
  8. ^ «Mer om shabtier», Universitetsmuseet i Bergen
  9. ^ Doniger, Wendy (1999): Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions, Merriam-Webster, s. 1121
  10. ^ Shaw, Ian (2003): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s.170
  11. ^ Brier, Bob: The Encyclopedia of Mummies, s. 186
  12. ^ Longenecker, R. N. (1998): Life in the Face of Death: The Resurrection Message of the New Testament, Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 28
  13. ^ James, Thomas Garnet Henry (2000): Tutankhamun: The Eternal Splendour of the Boy Pharaoh, Tauris Parke, Servant Figures, s. 111-127. Sitat: «27 distinct shabtis-(all given Titles), gold foil, multi-columned hieroglyphs, to simple blue faienced...»
  14. ^ «Relics of Ancient Egypt» i: The Lotus Magazine 7 (5), 1916; s. 213-214.
  15. ^ Brier, Bob (1998): The Encyclopedia of Mummies, Checkmark Books

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brier, Bob (1998): The Encyclopedia of Mummies, Checkmark Books
  • Stewart, Harry M. (1995): Egyptian Shabtis, Princes Risborough
  • James, Thomas Garnet Henry (2000): Tutankhamun: The Eternal Splendour of the Boy Pharaoh, Tauris Parke
  • Whelan, Paul (2007): Mere Scraps of Rough Wood?: 17th - 18th Dynasty Stick Shabtis in the Petrie Museum and Other Collections, London. ISBN 978-1-906137-00-7
  • Taylor, Richard (2000): «Shabti (Ushabti, Shawabti)» i: Death and the Afterlife: a cultural encyclopedia. California. ISBN 0874369398 9780874369397, s. 320-321

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shabti&oldid=19353484»