Fiat-penger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Song-dynastiets Jiaozi var historiens første papirpenger.
Privatutstedt pengeseddel fra Australia, rundt 1900

Fiat-penger er penger uten forankring i realverdi, som får sin verdi fra sedvane, regulering eller lov.[1] Det er penger (mynter og sedler) som er utstedt av sentralbanken og erklært å være penger.[2] Praksisen føres tilbake til Kina i det ellevte århundre.[3] Historisk sett har også privatbanker kunnet utstede papirpenger, men dette er en praksis som ikke lenger er i vanlig bruk, selv om det fortsatt eksisterer en lang rekke «private» valutasystemer som faller innunder fiat-kategorien, slik som bitcoin. Om banken, hva enten den er privat eller offentlig, ikke behøver å ha dekning (i f.eks gullreserver) til å innløse dem i realverdier, er det i stor grad tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere pengene som betalingsmiddel som gir fiat-penger verdi. I tillegg er ofte fiat-penger i mange land eneste aksepterte betalingsmiddel for å betale skatt til staten. Pengene får dermed en verdi med grunnlag i lov. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje». De fleste valutaer i verden er fiat-penger, deriblant amerikansk dollar, euro, norsk krone og zimbabwisk dollar.

Motsetningen til fiat-penger er penger som har en iboende verdi, for eksempel mynter i kraft av sin egen metallverdi eller en garanti om at pengens verdi vil bli vekslet inn i en realverdi, slik som gull eller sølv. Mynter som inneholder edelmetaller, men hvis pålydende overstiger metallverdien, er imidlertid fortsatt for fiat-penger å regne.[4]

I Zimbabwe er tilliten til de statlige fiat-pengene så lav at det har ført til hyperinflasjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Maynard Keynes (1930). A Treatise on Money (engelsk). 1, kapittel 1, The Classification of Money. Macmillan & Co Ltd. s. 7. «Fiat Money is Representative (or token) Money (i.e something the intrinsic value of the material substance of which is divorced from its monetary face value) - now generally made of paper except in the case of small denominations — which is created and issued by the State, but is not convertible by law into anything other than itself, and has no fixed value in terms of an objective standard.» 
  2. ^ Montgomery Rollins (1917). Money and Investments (engelsk). George Routledge & Sons. «Fiat Money. Money which a government declares shall be accepted as legal tender at its face value» 
  3. ^ George Selgin (2003). «Adaptive Learning and the Transition to Fiat Money». The Economic Journal (engelsk), 113 (484), s. 147–65. .
  4. ^ N. Gregory Mankiw (29. september 2009). Principles of Economics. Independence: South Western Educational Publishing. s. 659. ISBN 9780324589979. «Fiat money, such as paper dollars, is money without intrinsic value: It would be worthless if it were not used as money.»