Kontanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kontanter er penger i fysisk form og består av mynter og pengesedler.

Før bankene var mynter den eneste formen for kontanter. Med bankene kunne folk sette mynter inn hos banken og få innskuddsbevis av papir som sirkulerte som pengesedler. Rollen som utsteder av sedler ble etterhvert overtatt av sentralbanker som fikk monopol på pengetrykking.

Kontanter i et gjeldsbasert pengesystem[rediger | rediger kilde]

I de fleste land i dag utstedes kontanter av et lands eller pengeunions sentralbank og settes i omløp gjennom bankene. På samme måte som publikum har konto i en bank har bankene konto i en sentralbank som bokfører bankenes ansvarlige kapital. Til forskjell fra forvaltningskapitalen (kontohavernes penger) som bankene oppretter ved bokføring, er den ansvarlige kapitalen penger bankene faktisk har tilgjengelig til å dekke kontohavernes kontantuttak eller transaksjoner til andre banker. I løpet av en dag vil innskudd og uttak i en bank vanligvis være nogenlunde i balanse, men ved dagens slutt dersom uttak er større enn innskudd må banken dekke dette fra sin ansvarlige kapital. Bankene er underlagt kapitaldekningskrav (minimum ansvarlig kapital i prosent av forvaltningskapitalen) og de fleste banker har en kapitaldekning på rundt 8-15 prosent.

Når en bank trenger kontanter for å møte etterspørselen fra kunder kan den trekke dette fra konto i sentralbanken, men vil ofte oppbevare en mindre kontantbeholdning i egne hvelv som også teller som ansvarlig kapital. En bank kan ikke gi ut mer i kontanter eller overføre til andre banker enn den har i ansvarlig kapital.

Bankenes ansvarlige kapital pluss kontanter i omløp utgjør basispengemengden. Basispengemengden er pengene sentralbanken har opprettet og lånt ut til banksystemet, til forskjell fra publikums pengemengde (forkortet «pengemengden») som er pengene bankene har opprettet og lånt ut til samfunnet. Pengemengden består av bokføring («kontopenger») og kontanter kundene har trukket fra konto.

Kontanter i sentralbankens hvelv er ikke penger men «trykksaker», sentralbankens seddeltrykking forårsaker derfor ikke inflasjon. Sentralbanken trykker for å ha til bankenes uttak, og bankene tar ut for å ha til sine kunders uttak. Vekst i pengemengden skjer ved at samfunnets låneopptak (inklusive statens) skjer raskere enn nedbetalinger. Kontanter oppbevart av en bank er ikke en del av pengemengden men en del av bankens ansvarlige kapital og dermed del av basispengemengden.

Norge[rediger | rediger kilde]

Kontanter utgjorde 2,7 prosent av pengemengden i Norge ved utgangen av juli 2011.[1]

Verdien av sedler og mynter i omløp økte med 12% i perioden 2005 til 2012. I år 2012 var verdien 51179 millionor kroner.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Betalingsmiddel

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]