Epålett

Soldat i Hans Majestet Kongens Garde 2008 iført svart uniform med grønne epåletter med frynser. Hatten er av tradisjonell italiensk bersaglieri-type.

Epålett, skulderflette og skulderklaff som tjenestegradstegn i Infanterie-Regiment „König Wilhelm I.“ (6. Württembergisches) Nr. 124, et infanteriregiment opprinnelig fra Kongeriket Württemberg i Det tyske keiserrikets hær. Fra venstre: major, oberstløytnant og underoffiserer og mannskap.

Kamthorn Phumhiran, admiral i Den kongelige thailandske marinen, Anupong Paojinda, general i Den kongelige thailandske hæren, og Songkitti Chakkrabat, øverstkommanderende i Den kongelige thailandske flyvåpenet, i overdådig dekorerte gallauniformer med blant annet epåletter 2010.

En epålett (av fransk épaulette, egentlig «liten skulder»), også kalt skulderklaff, er en skulderpryd i form av en plate eller klaff på uniformer. Epåletter ble særlig brukt på militære uniformer på 1800-tallet og på parade- og gallauniformer.

Historikk, typer og bruk

Skulderplate på ridderrustning brukt av polsk husar på 1600-tallet. Epåletten stammer fra ridderrustninger der skulderplater skulle beskytte mot sverdhugg. Før epåletter ble tatt i bruk, var det vanlig med en skulderpryd av tråd, som ble knyttet fast med en tykk knute nederst. I den overdådige barokkmoten kunne en også dekorere mannsdrakten, og dermed også våpenkjoler (uniformsjakker), med sløyfer og bånd på skuldrene og andre steder. Skulderknute på slutten av 1700-tallet ble opphavet til den røde, vevde epåletten med frynser som ble laget i Frankrike i revolusjonstiden og som der ble brukt frem til 1900-tallet. Til offisersuniformen ble det laget epåletter av metall omtrent på samme tid. Epåletter er som regel laget av metall, kledd med (ofte gullfarget) tekstil og pyntet med frynser og merker. Normalt festes én på hver frakk- eller jakkeskulder, og idag brukes den som regel bare på gammeldagse paradeuniformer eller for å vise ulike distinksjoner, det vil si offisersgrad, våpenart og liknende. Enkle skulderklaffer formet som en bred, flat tøystropp som er sydd fast til jakkeskulderen i den ene enden og festet med en knapp i den andre, kan brukes som hempe for å feste en sammenbrettet lue, et bandolær, en aiguillette (skuldersnor) og liknende, eller til å tre på et gradmerke.

• 

  «Solkongen» Ludvig XIV av Frankrike som hærfører i Den fransk-nederlandske krig 1673. Kongens militære drakt består av kyrass, køllert og dekorative skulderbånd, en tidlig type epåletter fra sist på 1600-tallet. Rødfargen på sløyfer, hjelmkvast, knebukser, strømper og sko var både kongelig og krigersk. Sko med høye, røde hæler ble seinere forbeholdt den franske kongens venner.

• 

  Nikolai Ramm Østgaard (1885-1958), kronprins Olavs adjutant og internasjonal skipresident, iført gallauniform som oberst i Den norske garde 1952. Uniformen har blant annet epåletter med frynser, aiguillette (adjutantsno), ståkrage og kepi med norsk kokarde. Av utmerkelser ses blant annet St. Olavs Orden.

• 

  John M. Shalikashvili iført uniform med tverrgående skulderdistinksjoner som general i Den amerikanske hæren 1997.

• 

  Sami Turgeman, generalmajor i Israels forsvar, iført uniform med skulderklaff med beret og merker.

  Foto: 2009

Se også

• Aiguillette (skuldersnor)

Eksterne lenker

• DigitaltMuseum: Søk: 'epålett'. DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.