Regine Normann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regine Normann
Født29. juli 1867[1][2]Rediger på Wikidata
[1]
Død14. aug. 1939[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Skånland[1]
BeskjeftigelseForfatter
EktefelleTryggve Andersen (19061913)[3][1]
NasjonalitetNorge

Serine Regine Normann (1867–1939) var en norsk forfatter. Hun var den første kjente kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge.[4] Hennes forfatterskap omfatter 18 bøker – både sosialrealistiske og historiske romaner, korte fortellinger og en barnebok, nordlandsagn og kunsteventyr. Hun var styremedlem i Den norske Forfatterforening fra 1913 til 1932 og var god venninne med forfatterne Sigrid Undset, Nini Roll Anker og Barbra Ring.[5]

Sammen med sin andre ektemann, forfatteren Tryggve Andersen, var hun kjent i kunstnerkretser for sine litterære selskaper i Stensgaten i Kristiania. Regine Normann er i dag mest kjent for sine to samlinger med kunsteventyr fra 1925 og 1926, som flere ganger er gjenutgitt med tittelen Ringelihorn, siste gang i 2017 til hennes 150-årsdag.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Serine Regine Normann ble født i 1867 på gården Mårsund i Bø i Vesterålen. Hennes foreldre var Tina Amalia Lockert og skolelærar Mikkel Normann.[6] Fire år gammel ble hun farløs,[7] og hennes mor ble sittende tilbake med fem barn under 8 år. Serine Regine ble bortsatt til slektninger utenfor Harstad. Hun flyttet tilbake til Mårsund 11 år gammel, men bodde hos morbror, fordi mora hennes hadde giftet seg på nytt og flyttet fra gården. Etter konfirmasjonen arbeidet Serine Regine en periode på prestegården i Bø som guvernante for prestens barn. Hun havnet, bare 17 år gammel, i et ulykkelig ekteskap med den 21 år eldre klokkeren og læreren Peder Johnsen.

Regine Normann begynte å skrive mot sin første ektemanns vilje, og hun skjulte manuskriptet i en hule i fjellet. I dag er denne hula i Eidet – Sinahula – oppkalt etter henne, og den har blitt et viktig kulturminnested i Vesterålen.[8]

Allerede under hennes første ekteskap fant hun arbeid som vikarlærer ved noen skoler i Malnes i Vesterålen. I 1894 drog hun til Kristiania for første gang for å ta lærerinneutdannelse, denne gangen med ektemannens samtykke. Noen år senere forlot hun ektemannen og Vesterålen i all hjemmelighet og flyktet til Kristiania for å avlegge lærerprøve ved Olaf Bergs høiere lærerindeskole i Kristiania 1897. Hun ble innsatt som lærerinne ved Kristiania folkeskole 1901.

Lærerinne og forfatterinne i Kristiania[rediger | rediger kilde]

Lærer og forfatterinnen Regine Normann forteller eventyr for «sine gutter». Albumtittel: «Sofienberg skole femti år - første september 1933».

Hennes første roman Krabvaag ble utgitt i 1905. Det var selveste Henrik Ibsen som støttet hennes første manus[9], skrevet i skjul under det første ekteskapet i Vesterålen, slik at honoraret for utgivelsen gav henne muligheten til å betale skilsmissen.[10]

Fra begynnelsen an brukte hun alltid Regine Normann som forfatternavn. Hennes private navn i ekteskapet med Peder Johnsen var Sina Johnsen. Etter at hun giftet seg med Tryggve Andersen i 1906, ble hun hetende fru Normann-Andersen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1913. Først etter denne skilsmissen ble Regine Normann også hennes private navn.[11]

Etter hvert kom Regine Normann inn i Oslos forfatterkretser og ble en viktig stemme i samfunnsdebatten. Hun ble medlem av Den norske Forfatterforening i 1906, der hun var styremedlem fra 1913 til 1932. Hun publiserte i forskjellige aviser, ikke bare litterære tekster, men også debattekster. På denne måten viste hun allerede i 1917 som en av de forste stor innsats for bevaringen av polarskipet Fram.[12]

Regine Normann sa selv at hun hadde to livsverk, både som forfatter og lærer.[4] Frem til pensjonen i 1932 hadde hun en fulltidsjobb som lærer ved Sofienberg skole. Hun var en elsket og respektert lærer som var kjent som eventyrforteller. To av hennes romaner er lagt til Kristiania og tar opp problematikken knyttet til kvinners yrkesmessige selvrealisering.

Hun var med i Kirke- og undervisningsdepartementets rådgivende komité for skoleboksamlinger fra den ble opprettet i 1915 til 1936 da skoleboksamlinger ble en realitet. Hun var dessuten blant de første som oppdaget potensialet for skolekringkasting.[13]

Stensgate 3[rediger | rediger kilde]

Allerede fra 1905 bodde Regine Normann i Stensgaten, først i Stensgate 5 sammen med ektemannen Tryggve Andersen. I 1910, etter deres lange opphold i Tyskland, flyttet hun til leiligheten i andre etasje i Stensgate 3 der hun ble boende i nesten tretti år. I årene hun var gift med Tryggve Andersen var ekteparet kjent for sine litterære selskaper. Men også etter skilsmissen ble Stensgate 3 en kjent adresse i kunstnerkretser.

Regine Normann var berømt for sin nordnorske gjestfrihet, hun likte å skjemme bort sine gjester med hjemmelaget mat. På lille julaften var det tradisjon å kose seg med god mat hos Regine i Stensgate 3.

Like før Regine Normann flyttet tilbake til Nord-Norge i 1939, fikk hun brev fra en av sine venninner, Sigrid Undset, som skrev: "Og takk for alt i disse årene vi har kjent hverandre og har vært sammen av og til. Jeg kommer til å savne dig, og savne det elskelige tilfluktstedet i Stensgate 3 så ofte jeg tenker på deg, og det blir nok ikke sjelden".[14]

Forbindelser til Nord-Norge[rediger | rediger kilde]

Regine Normann bodde og virket riktignok i hovedstaden i flere tiår, men hun hadde alltid tette bånd nordover. I skoleferien reiste hun med jevne mellomrom til Vesterålen for å besøke sin mor og andre slektninger, og flere ganger fikk hun stipend for studiereiser nordpå.

Vesterålens natur og den nordnorske folketradisjonen ble en inspirasjon for store deler av hennes verk. Åtte romaner, vel halvparten av novellene hennes og omtrent alle eventyrene og sagnene er bygd på nordnorsk stoff. Derfor blir Regine Normann som oftest betegnet som heimstaddikter, en tittel som har til følge at man kan lett overse de store menneskelige temaer hennes tekster berører og utdyper.[15]

I juni 1939 flyttet Regine Normann fra Oslo til sin fars gård på Steinsland i Skånland kommune der hennes bror levde. Men bare noen uker senere ble hun syk, og hun døde 14. august 1939. Hun ble begravd på Skånland kirkegård i Evenskjer.

Medlemskap og verv[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sitt forfatterskap og sitt kulturelle arbeid ble Regine Normann tildelt flere ordener:

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Regine Normanns forfatterskap kan deles inn i tre faser når det gjelder sjangertrekk og tematisk innhold.

Den første fasen, 1905–1908, omfatter to samtidsromaner, Krabvaag og Stængt (1908), samt en samling fortellinger, Bortsat (1906). I denne første fasen av forfatterskapet kan man i hennes tekster lett gjenkjenne momenter fra hennes egen livshistorie i Vesterålen.

Den andre fasen av forfatterskapet, 1910–1921, omfatter syv romaner, en barnebok og en antologi. Her varierer temaer og sted. To romaner foregår i hovedstaden og handler om en lærerinnes konflikt mellom yrkesutfoldelse og ekteskap. To historiske romaner er plassert i Vesterålen. Tre samtidsromaner tar opp kvinnens stilling i ekteskapet og samfunnet, samt religiøs problematikk.

I den tredje fasen av forfatterskapet, 1922–1934, gav Regine Normann ut seks bøker med korte fortellinger, eventyr og sagn. Hun forlot realismen og romanformatet og gikk over til fantastisk diktning. Hun utnyttet sin kompetanse om nordnorsk folkeeventyr, men det hun skrev var kunsteventyr man kunne sammenligne med verker av Hans Christian Andersen.[16]

Regine Normann kom i kontakt med eventyrskatten gjennom sitt yrke allerede som lærer i Vesterålen og hun utviklet sine eventyr i møte med skolebarn. Flere av hennes eventyr utspiller seg i et nordnorsk landskap og er preget av nordnorsk mentalitet og verdensbilde. De vonde maktene vi møter hos Regine Normann virker farligere enn dem vi kjenner fra P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Følelsene er sterkere, og det står mer på spill. Heltene er som oftest barn. Omskapingsmotivet er kjent fra mange eventyr, men hos Regine Normann kan en person bli omskapt til et dyr fra den nordnorske fauna, som for eksempel ørn, ravn eller oter. Gjennom sin eventyrdiktning har Regine Normann utvidet forståelsen for sin egen landsdel, og vist at “det norske“ er mer komplekst og variert enn mange kanskje har forestilt seg.

Minnesmerker og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

hurtigbåt med fart mot høyre fyller hele bildeflaten
Hurtigbåten «Regine Normann».
Det norske flyselskapet Norwegians fly med kjennetegnet LN-NGS fotografert i Tallinn, Estland i 2014. Flyet har Regine Normanns portrett og navn på halefinnen. Det er av typen Boeing 737-8JP.

Stiftelsen Regine Normann[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen Regine Normann med kontor i Bø, Vesterålen, ble opprettet i 2001 og har som formål å gjøre forfatterens liv og forfatterskap allment kjent. Nyutgivelser av hennes verk er et ledd i dette arbeidet som baseres på frivillighet. Stiftelsen har ingen ansatte.

Utstilling på Bø Museum[rediger | rediger kilde]

Bø Museum, som er en del av stiftelsen Museum Nord, har en permanent utstilling viet Regine Normanns liv og virke.[17][18]

Reginedagan[rediger | rediger kilde]

Festivalen Reginedagan arrangeres årlig siden 2000 i Bø i Vesterålen i slutten av juli, rundt hennes bursdag. Festivalen omfatter konserter, åpen gård, teaterforestilling, vandring til Sinahula, fagseminar, litterær salong og festkveld.[19]

Blå plakett i Oslo[rediger | rediger kilde]

Hennes hjem i Stensgate 3 i Oslo ble merket med en blå plakett av Oslo Byes Vel tirsdag 22. august 2017. Regine Normanns skilt ble finansiert ved kronerulling på bidra.no knyttet til hennes 150-årsdag.[20]

Fly, skip, forelesningssal og gate[rediger | rediger kilde]

Normann har siden 2014 vært «halehelt» på halevingen av Norwegian-passasjerflyet LN-NGS.[21] Hurtigbåten Regine Normann som går mellom Bodø-Steigen-Svolvær er også oppkalt etter Normann.

En forlesningssal på hovedcampus på Nord universitet i Bodø og en gate i Bodø er oppkalt etter henne.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1905: Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær
  • 1906: Bortsat
  • 1908: Stængt
  • 1910: Barnets tjenere
  • 1911: Faafængt
  • 1912: Dengang
  • 1913: Eiler Hundevart
  • 1915: Riket som kommer
  • 1916: Den graa kat og den sorte. Fortælling for gutter og piker
  • 1916: Til guttene mine ute i den vide, vide verden
  • 1917: Berit Ursin
  • 1921: Havørnens nabo
  • 1922: Min hvite gut og andre fortællinger
  • 1925: Eventyr
  • 1926: Nye eventyr
  • 1927: Nordlandsnatt
  • 1930: Det gråner mot høst. Nordlandssagn
  • 1934: Usynlig selskap

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Regine_Normann[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Serine Regine “Sina” Normann, Norsk biografisk leksikon ID Regine_Normann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Willumsen, Liv Helene (13. februar 2009). «Regine Normann». Norsk biografisk leksikon. 
  5. ^ Nan Bentzen Skille (2013). «Fire frimodige furier» (PDF). Gymnadenia. Arkivert fra originalen (PDF) 12. mars 2018. Besøkt 12. mars 2018. 
  6. ^ Nordland fylke, Bø, Klokkarbok nr. 891C02 (1856-1870), Fødde og døypte 1867-1868, side 150
  7. ^ Nordland fylke, Bø, Ministerialbok nr. 891A06 (1870-1878), Døde og gravlagde 1872, side 189.
  8. ^ Mareno Leonhardsen (26.06.2017). «Sinahula på Reginedagan: – Viktig for forfatterskapet». Bladet Vesterålen. Arkivert fra originalen 4. august 2017. Besøkt 3. august 2017. 
  9. ^ Willumsen, Liv Helene (1997). Havmannens datter. Regine Normann - et livsløp. s. 85. 
  10. ^ Willumsen, Liv Helene (1997). Havmannens datter. Regine Normann - et livsløp. s. 87. 
  11. ^ Liv Helene Willumsen (2005). «Innledning til den tekstkritiske utgaven av Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær». 
  12. ^ Regine Normann (18.02.1917). Tiden tegn http://nordlieben.de/2017/07/om-regine-normann/. 
  13. ^ Morgenbladet. 18.02.1931 http://nordlieben.de/2017/02/regine-normann-skolekringkasting/. 
  14. ^ Willumsen, Liv Helene (1997). Havemannens Datter. Regine Normann - et livsløp. s. 263. 
  15. ^ Jensen, Hans Henrik (2005). «Nord-Norge i Regine Normanns diktning.». Regine Normann i hundre år. s. 285ff. 
  16. ^ Willumsen, Liv Helene (2017). «Etterord: Regine Normann og hennes eventyrsamlinger». Regine Normanns Eventyr. s. 309ff. 
  17. ^ «Bø Museum – Museum Nord». Besøkt 21. januar 2021. 
  18. ^ «Bø Museum er viet til eventyret». Visit Nord-Norge (norsk). Besøkt 21. januar 2021. 
  19. ^ «Reginedagan – en festival på yttersida av Vesterålen». Reginedagan. Besøkt 21. januar 2021. 
  20. ^ http://fnd.uz/reginenormann. 
  21. ^ https://web.archive.org/web/20170804013605/https://www.norwegian.no/om-oss/var-historie/halehelter/. Arkivert fra originalen 4. august 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elster, Kristian (1934): Illustrert norsk litteraturhistorie, bind 6, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Myrbakk, Stein Arve (1994): Forordet til Eventyr (faksimileutgaven), ISBN 82-90412-45-2
  • Willumsen, Liv Helene (1997): Havmannens Datter. Regine Normann - et livsløp, Oslo: Aschehoug forlag
  • Willumsen, Liv Helene (red.) (2005): Regine Normann i hundre år, Tromsø: Eureka forlag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]