Qotb al-Din Shirazi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qotb al-Din Shirazi
Fra et middelaldermanuskript av Qotbeddin Shirazi. Bildet beskriver en episyklus for en planetmodell
Fødtoktober 1236[1]Rediger på Wikidata
Kazeroon
Død7. feb. 1311[1][2]Rediger på Wikidata
Tabriz
BeskjeftigelseMatematiker, lyriker, astronom, filosof, fysiker, lege, astrolog, musikkteoretiker Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Al-Tûsi
NasjonalitetIlkhanatet

Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (قطب‌الدین کازرونی شیرازی, født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistor[3] og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.

al-Shirazis grav

Han virket fremfor alt i Shiraz, Maragha, Juvain, Anatolia (Konya, Sivas, Malatya) og i Syria.

Naturfilosofisk virke[rediger | rediger kilde]

Han er særlig kjent for et verk han forfattet sammen med sin lærer Nasir ad-Din at-Tusi, med kritikk av Ptolemeus' Almagest, videreføring av Alhazens optiske eksperimenter og for den første riktige forklaringf av regnbuens oppbygging. Ved siden av astronomi og fysikk beskjeftiget Quṭb ad-Dīn seg også utførlig med medisin og matematikk og med tradisjonelle islamske temaer.

Quṭb ad-Dīns mest kjente astronomiske verker er Nihāyat al-idrāk fī dirāyat al-aflāk («Grensene for inntrenging i himmelkunnskap», ferdig 1281) og At-Tuḥfatu-š-šāhīya («den kongelige gave», 1284). Begge omhandler hans midell for planetens bevegelser, som representerte en forbedring av den ptolemeiske episykliske modell.[4]

Innen matematikken skrev han avhandlingen Fī ḥarakāt ad-daḥrağa wa-n-nisba baina-l-mustawā wa-l-munḥanā («Om avrullingsbevegelser og forholdet mellom plan og kurve»), formodentlig om elementær sykloidegeometri.

Religiøst forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Quṭb ad-Dīn stammet fra en slekt som fostret mange sufis (islamiske mystikere), og virket også selv som en. I denne rolle skrev han en berømt kommentar til Ḥikmatu-l-išrāq av Shahab ad-Din Yahya Suhrawardi, et innflytelsesfullt verk innen sufismen. Qutb ad-Din asch-Schirazis mest kjente religiøse skrift er imidlertid fry persiske verket Durrat al-tāğ li-Ġurrat ad-dībāğ («Perlekronen») fra 1306. Sitt kjenskap til spekulative mystikk (arabisk: ʿirfān) ervervet han seg som studier under Ṣadr ad-Dīn al-Qūnawī, som i sin tur var en av Ibn Arabis fremste disipler.

Quṭb ad-Dīn har også forfattet en kommentar til Koranen.

Verker[rediger | rediger kilde]

Matematikk[rediger | rediger kilde]

  • Tarjoma-ye Taḥrir-e Oqlides
  • Risala fi Harkat al-Daraja

Astronomi og geografi[rediger | rediger kilde]

  • Eḵtiārāt-e moẓaffari
  • Fi ḥarakāt al-dahraja wa’l-nesba bayn al-mostawi wa’l-monḥani
  • Nehāyat al-edrāk
  • Ketāb faʿalta wa lā talom fi’l-hayʾa
  • Šarḥ Taḏkera naṣiriya
  • Al-Tuḥfa al-šāhiya fi’l-hayʾa'
  • Ḥall moškelāt al-Majesṭi

Filosofi[rediger | rediger kilde]

  • Dorrat al-tāj fi ḡorrat al-dabbāj
  • Šarḥ Ḥekmat al-ešrāq Šayḵ Šehāb-al-Din Sohravardi

Medisin[rediger | rediger kilde]

  • Al-Tuḥfat al-saʿdiyah eller Nuzhat al-ḥukamāʾ wa rawżat al-aṭibbāʾ,
  • Risāla fi’l-baraṣ
  • Risāla fi bayān al-ḥājat ila’l-ṭibb wa ādāb al-aṭibbāʾ wa waṣāyā-hum

Annet (utvalg; blant annet religion, sufisme, teologi, rett, lingvistikk, retorikk)[rediger | rediger kilde]

  • Al-Enteṣāf
  • Fatḥ al-mannān fi tafsir al-Qorʾān
  • Ḥāšia bar Ḥekmat al-ʿayn
  • Moškelāt al-eʿrāb
  • Moškelāt al-tafāsir eller Moškelāt al-Qorʾān
  • Meftāḥ al-meftāhá
  • Šarḥ Moḵtaṣar al-oṣul Ebn Ḥājeb
  • Sazāvār-e Efteḵā
  • Tāj al-ʿolum
  • al-Tabṣera

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12086388m, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Qutb al-Din al-Shirazi, SNAC Ark-ID w6ht63c6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sayyed ʿAbd-Allāh Anwār , Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ",[1] Arkivert 19. januar 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ E. S. Kennedy: «Late Medieval Planetary Theory», i: Isis, Vol. 57, No. 3. (Autumn, 1966), s. 365-378.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]