Ibn Arabi
| Ibn Arabi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1165 Murcia | ||
| Død | 8. november 1240 (75 år) Damaskus | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, filosof, mystiker | ||
| Nasjonalitet | al-Andalus Almohadene[1] | ||
| Språk | Arabisk | ||
| Periode | Middelalderen | ||
| Notable verk | The Ringstones of Wisdom, The Meccan Revelations, The Interpreter of Desires | ||
Ibn Arabi (født 25. juli 1165, død 8. november 1240) var en sufimester, filosof, dikter og forfatter til en rekke kjente avhandlinger om islams esoteriske aspekter. Hans fullstendige navn er Abū abd-Allah Muhammad ibn al-`Arabi[2] (أبو عبد الله محمد بن علي بن محمد بن العربي الحاتمي الطائي). Hans fremste verk om sufisme, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) er et omfattende oppslagsverk på 560 kapitler. Hovedemnet omfattet metafysikk, kosmologi, forholdet mellom religion og vitenskap, rettsfilosofi, og åndelig tolkning av islamske ritualer.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ibn Arabi ble født i en velstående muslimsk familie i den mauriske byen Murcia (sørlige Spania). Åtte år gammel begynte han å studere islam i Sevilla. Han viste tidlig en forkjærlighet for islams mystikk, sufisme og ble innvigd i sufismens hemmeligheter av to kvinnelige mestre, Jasmin fra Marchena (60 km sør for Sevilla)[4] og Fatima fra Córdoba. Da Ibn Arabi avsluttet sin formelle skolering i hjemtraktene reiste han østover på jakt etter økt kunnskap. Han nådde Mekka i 1202 hvor han ble tatt imot av en persisk adelsfamilie fra Isfahan.[3] Han ble inntatt i Nizam, familiens datter, som han møtte for første gang ved den hellige kaba. I sin diktsamling Tarjuman a-Ashwaq beskrev han hennes sjeldne skjønnhet og klokskap.
Hans besøk i Mekka, hvor han ble værende i tre år, ble begynnelsen på et omfattende litterært forfatterskap. Han tilbrakte også mange år med å reise rundt i Nord-Afrika, Syria, Palestina, Irak og Tyrkia.[3] «Den største mesteren» (al-shaikh al-akbar), som han ble kalt av den senere sufistiske tradisjonen, er forstått til å bety at ingen andre hadde vært i stand til å gå i den filosofiske dybden av islamsk tro slik som han gjorde.[5] Han døde i Damaskus i 1240 hvor han ble begravd.[3]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Ibn Arabi har forfattet mer enn 500 titler av store og små bøker, men han er i hovedsak kjent for to mystiske avhandlinger, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) og Fusus al-hikam (Visdommens edelsteiner). Sistnevnte kan sies å romme kjernen i hans esoteriske undervisning og dens innflytelse på islamsk mystikk er stor. Utenfor den islamske verden var hans tanker stort sett ukjente fram til moderne tid.[5] I Sverige ble blant annet maleren og den muslimske konvertitten Ivan Aguéli og poeten Gunnar Ekelöf blant de som ble inspirert av Ibn Arabis mystikk.
Ibn Arabi i oversettelse[rediger | rediger kilde]
- Oversettelser til svensk
- Muhyiddin ibn Arabi: en minnesbok, 1998, ISBN 91-88992-19-5, redigert av Stephen Hirtenstein og Michael Tiernan (Alhambra)
- Fakhr al-din Araqi, Gnistornas bok, 2005, ISBN 91-85503-00-2. Kommentar til Ibn Arabis Fusus al-hikam og har en presentasjon av Ibn Arabis liv i innledningen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ibn al-'Arabi, Muhyi al-Din (1164-1240)», Muslim Philosophy
- ^ a b c d The Meccan Revelations. 1900-1999
- ^ Williams, Jo: «Marchena» Arkivert 15. desember 2014 hos Wayback Machine., Andalucia.com
- ^ a b «Ibn Arabi», Stanford Encyclopedia of Philosophy