Minipille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Minipille er prevensjonsmiddel for kvinner i tablettform som inneholder progestin som virkestoff, i motsetning til p-piller, som kombinerer progestin med østrogen.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Minipiller virker vesentlig ved at sekretet i livmorhalsen blir mer seigt og ugjennomtrengelig for sædceller, samtidig som endometriet blir mindre mottakelig for implantasjon av befruktet egg. Progestiner gir også negativ feedback til hypofysens produksjon av luteiniserende hormon (LH), og bidrar dermed til hemming av eggløsningen.

De vanligste bivirkningene er uregemessig blødning. Blødningsmengden blir som regel mindre etter hvert, og hos mange forsvinner menstruasjonen fullstendig. Minipillen gir betydelig mindre risiko for alvorlige bivirkninger som venøs tromboembolisk sykdom (blodpropp), hjerteinfarkt og brystkreft enn preparater som inneholder østrogen. Det er ikke endelig avklart om minipille bidrar til slik risiko i det hele tatt, men den regnes som et relativt sikkert alternativ til kvinner som har økt risiko for disse tilstandene. Andre prevensjonsmidler som bare inneholder progestiner (p-sprøyte, p-stav og hormonspiral) har lignende effekt og bivirkninger som minipille.

I motsetning til p-piller hemmer ikke minipillen produksjonen av morsmelk, og er derfor et foretrukket prevensjonsmiddel til ammende.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bruk av minipille starter på første dag i menstruasjonssyklus, og tas deretter daglig uten opphold.

På grunn av progestinenes korte halveringstid, er det vesentlig at minipillen tas til samme tid hver dag, senest 3 timer forsinket. Dette gjelder ikke minipiller som inneholder desogestrel (Cerazette). Brukt riktig, er minipillen like sikker som ordinære p-piller av kombinasjonstype.

Minipiller tilgjengelig i Norge[rediger | rediger kilde]

  • Cerazette (Organon) Progestin: Desogestrel
  • Conludag (Pfizer) Progestin: Noretisteron

Ekstern kilde[rediger | rediger kilde]