Preterito-presentiske verb
 |
Opprydning: Denne artikkelen trenger eksempler, og en mer lettfattelig forklaring av konseptet. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Preterito-presentiske verb er en liten gruppe av verb i de germanske språkene der presens har en form som tilsvarer preteritum hos sterke verb. Til gruppen hører blant annet de fleste modale hjelpeverbene. Slike presensformer på norsk er må, skal, vet og kan. På nynorsk er også å eige bevart som et preterito-presentisk verb, men å eie er blitt et svakt verb på bokmål og riksmål.
Opprinnelsen til germansk preteritum er urindoeuropeisk perfektum. Denne verbformen uttrykte ikke tid, men durativt aspekt. De preterito-presentiske verbene uttrykker som regel varige tilstander i nåtiden, og perfektum har derfor beholdt sin opprinnelige betydning. I tillegg ble det utviklet en ny preteritum, som dannes på samme måte som hos svake verb, norsk visste, tysk wusste. I bokmål, og nynorsk med e-infinitiv, er likevel infinitiv og preteritum av de modale hjelpeverbene blitt like, slik at norsk kunne (preteritum) svarer til tysk könnte og norrønt kunni.
Verbet å ville bøyes som de preterito-presentiske verbene, men har en annen opprinnelse, og er dannet av en optativform i urindoeuropeisk.
Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
